Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Fritidsklubb

Fritidsklubber har i dag mange ulike navn, for eksempel ungdomshus, ungdomsklubb, juniorklubb, allaktivitetshus for ungdom, åpen møteplass. Å være på fritidsklubb er en populær fritidsaktivitet blant mange ungdommer.

Hva er en fritidsklubb?

En fritidsklubb har som formål å være en sosial møteplass for all ungdom mellom 10 og 18 år. Fritidsklubben skal være en rusfri arena som er åpen og tilgjengelig for alle, ved at det ikke stilles noen krav til ferdigheter, kunnskap, religion og liknende. I fritidsklubben skal ungdommene selv være med å bestemme hvordan den skal være, og hva slags aktiviteter de skal kunne drive med.

Litt historie

Den første fritidsklubben ble opprettet på Hammersborg i Oslo i 1953, og den skulle være et møtested der ungdom kunne treffes og drive med aktiviteter de selv ønsket. Målet var å motvirke større ansamlinger av ungdommer utendørs eller i privat regi med mulig rusbruk, hærverk og annen risikofylt aktivitet.

På slutten av 1970-tallet og første halvdel av 1980-tallet ble det etablert kommunal fritidsklubbvirksomhet over hele landet.

Hvorfor fritidsklubb?

Fritidsklubber har hatt en sentral rolle i norsk ungdomspolitikk, særlig som forebyggende arena. Fritidsklubben skal være et forebyggende tiltak ved at det skal være et trygt sted å være og lære sammen med andre ungdommer og trygge voksne. Det skal blant annet være et rusfritt, mobbefritt og trygt sosialt inkluderende miljø der ungdommer opplever mestring og tilhørighet. Dette er for å unngå uønsket atferd eller skjevutvikling.

Forebyggingseffekten skal være et resultat av at ungdom får positive opplevelser og erfaringer som styrker kompetanse og selvtillit. Ungdommene skal få et positivt syn på seg selv. På den måten kan deltakelse i fritidsklubb medvirke til å styrke den enkelte ungdoms vilje og evne til å velge konstruktive aktiviteter framfor destruktiv sosialisering eller annen problematferd.

Kulturarena

Fritidsklubben er en åpen møteplass der ungdom har anledning til å utøve og delta i ulike kulturaktiviteter. Denne kulturarenaen kjennetegnes av at ungdom utvikler og skaper kulturuttrykk på egne premisser.

Fritidsklubbene har ofte mye og ulikt musikkutstyr, og dette utstyret er tilgjengelig for all ungdom. Ofte ansettes personalet i fritidsklubber fordi de har kunnskap om dans eller musikk, og de kan tilby opplæring på nybegynnernivå. Mange ungdommer får sine første erfaringer med musikkutøvelse, dans, kunst og teater gjennom fritidsklubben.

Utvikling av sosial kompetanse

Sosial kompetanse er individets evne til samspill med andre i ulike situasjoner. Fritidsklubben skal bidra til ungdoms utvikling av sosial kompetanse. De unge skal lære å mestre ulike miljøer og bli i stand til å etablere og vedlikeholde relasjoner og vennskap, noe som medvirker til økt trivsel og fremmer utvikling. Sosial kompetanse er en viktig faktor for å motvirke utviklingen av problematferd som kriminalitet, rus, vold, diskriminering og mobbing.

Ungdoms medvirkning

I fritidsklubben skal de unge få være med og bestemme. For at ungdom skal få være en del av demokratiet i en fritidsklubb, vil de få opplæring og reell makt til å ta avgjørelser i fellesskap slik at alle er inkludert og har lik mulighet til å bestemme. Det er ulike måter å praktisere klubbdemokrati på i en fritidsklubb. Det kan for eksempel være bruk av allmøter, kafédialog eller valg av klubbstyre.

Ansatte i fritidsklubb

Barn og ungdom trenger trygge voksne. De som arbeider i fritidsklubb, må være voksne som står for tydelige verdier og klarer å formidle disse til dagens unge. Den voksnes rolle i en fritidsklubb er å være en god veileder og en som har tid til å lytte og samtale.

De som jobber i fritidsklubb, kan ha ulik utdanning, for eksempel kan det være barne- og ungdomsarbeidere, barnevernspedagoger, sosionomer og kulturarbeidere.

Lovverk

Fritidsklubber er ikke underlagt noe bestemt lovverk, men Norge har ratifisert FNs barnekonvensjon, noe som betyr at den gjelder som norsk lov. For fritidsklubbene er artikkel 31 særlig viktig. Den handler om barns rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder. Artikkelen sier også at barn skal kunne delta fritt i kulturliv og kunstnerisk virksomhet.

For de ansatte er også barnekonvensjonens artikkel 3 om barns beste og artiklene 12 til 15 om barns rett til å bli hørt og til medbestemmelse relevante bestemmelser.

Videre må de ansatte i fritidsklubben forholde seg til lov om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 og opplysningsplikt til barnevernet i barnevernloven § 6-4. De kan også bli bedt om å framlegge politiattest etter § 34-12 i politiregisterforskriften.

Utfordringer til deg

  1. Hva er en fritidsklubb?
  2. Hvem kan bruke en fritidsklubb?
  3. Hva er fordelene med å gå i en fritidsklubb?

Kilde

Ungdom og Fritid. (u.å.). Kompendium til Ungdom og Fritids opplæringsprogram. Hentet 13. oktober 2020 fra https://www.ungdomogfritid.no/wp-content/uploads/Kompendium-til-Ungdom-og-Fritids-oppl%C3%A6ringsprogram.pdf

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Siv Stai.
Maŋemusat ođastuvvon 2020-10-12