Skole

Skolen i dag har flere funksjoner. Det skal være et sted der barn tilegner seg kunnskaper og ferdigheter, samtidig skal den bidra til at hver enkelt utvikler seg som menneske. Elevene skal lære å mestre livet og dermed kunne ta del i og være med på utvikle det samfunnet de lever i.

Skolen har som et viktig ideal å omfatte alle elever. Den skal være sosialt inkluderende, og alle har rett til og skal ha mulighet til å gjennomføre ei utdanning til de er 19 år. Derfor er det et viktig prinsipp i skolen at utdanninga skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger.

En skole er enten privat eller offentlig. De offentlige skolene drives og eies av kommunen. De private skolene eies og drives vanligvis av private organisasjoner eller bedrifter. Private skoler mottar offentlig støtte, men foreldrene må også betale skolepenger. Enkelte privatskoler har en spesiell pedagogisk profil, slik som steinerskoler og montessoriskoler, eller de kan ha et spesielt religiøst fundament. Private skoler er underlagt lovregulering på samme måte som den offentlige skolen. Det er ikke lov å tjene penger på private skoler.

Skolen er underlagt ulike lover, forskrifter, kulturelle tradisjoner og verdier.

I Norge har vi tiårig grunnskole, med barne- og ungdomsskole. Barneskolen er fra 1. til 7. trinn. Barn starter vanligvis på skolen det året de fyller seks år. Ungdomsskolen er fra 8. til 10. trinn. I Norge har barn i grunnskolen rett og plikt til skole. Rett til skole vil si at det offentlige skal gi et skoletilbud til alle barn. Plikt til skole vil si at alle barn i Norge har opplæringsplikt. Opplæringa kan forgå på en offentlig skole, på en privat skole eller som hjemmeundervisning.

Videregående skole er et tilbud for ungdom etter ungdomsskolen. Alle ungdom mellom 16 og 24 år har rett til treårig videregående utdanning. Det må søkes om plass ved videregående utdanning. Ingen har plikt til å gå på videregående skole, men det er en rettighet du har. For noen elever med spesielle behov kan det søkes om utvidet rett til opplæring i videregående skole. Da utvides retten fra tre til fem år.

Som barne- og ungdomsarbeider planlegger, tilrettelegger og gjennomfører du ulike pedagogiske tilbud for barn og unge for å stimulere til vekst og utvikling. Vanlige arbeidsoppgaver for en barne- og ungdomsarbeider er å

• hjelpe barn med å få en sosial utvikling gjennom kommunikasjon, samspill, fellesskap, lek, utforsking og læring
• veilede barn og unge til å ta ansvar for sitt eget liv
• planlegge, gjennomføre og dokumentere aktiviteter

Du jobber med grupper og enkeltpersoner med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger i livet. Du skal planlegge, gjennomføre og vurdere aktivitetene ut ifra barnas funksjonsnivå og livssituasjon, og for å fremme den fysiske og psykiske helsa til hvert enkelt barn. Som barne- og ungdomsarbeider er du ikke ansvarlig for drive undervisning og vurdering i fag, det er det lærerne som har ansvar for. Du skal hjelpe til i opplæringa under veiledning av lærere eller andre fagpersoner.

Barneskolen

I barneskoler knyttes ofte barne- og ungdomsarbeideren opp mot enkeltelever og/eller klasser som trenger ekstra støtte og oppfølging. Under veiledning av lærerne følger barne- og ungdomsarbeideren opp faglige og sosiale aktiviteter. Som barne- og ungdomsarbeider kan du få i oppgave å planlegge, gjennomføre og dokumentere aktiviteter som dekker fysiske, psykiske, kulturelle og sosiale behov. Aktivitetene kan gjennomføres enten i timene eller i friminuttene.

Mange barneskoler bruker barne- og ungdomsarbeiderne aktivt i friminuttene ved at de har ansvar for å sikre at utemiljøet i skolegården er fysisk og psykisk trygt og godt for alle elever.

Barne- og ungdomsarbeidere kan også jobbe med leksehjelp etter at skolehverdagen er ferdig. Leksehjelp er et frivillig tilbud på alle trinn i barneskolen.

Ungdomsskolen

En barne- og ungdomsarbeider i ungdomsskolen kan ha lignende oppgaver som på barneskolen med å gi praktisk hjelp og oppfølging av elever gjennom skolehverdagen. En barne- og ungdomsarbeider kan ofte få en del ansvar for å følge opp elevenes sosiale miljø og fremme sosial ferdigheter.

Noen ungdomsskoler bruker alternative opplæringsarenaer enten på eller utenfor skolen. En alternativ opplæringsarena skal være et sted hvor elevene får den opplæringa de har krav på. På slike opplæringsarenaer kan en barne- og ungdomsarbeider bli ansatt. En spesialpedagog eller lærer er ansvarlig for opplæringa, og barne- og ungdomsarbeideren utfører oppgaver under kyndig veiledning. Husk at skolen må vurdere om en alternativ opplæringsarena er nødvendig for at eleven skal få et forsvarlig utbytte av opplæringa ut fra sin situasjon. Det må også vurderes om tiltaket er til barnets beste, i tråd med barnekonvensjonen art. 3 nr. 1. Dersom det ikke er til barnets beste at hun eller han får deler av opplæringa et annet sted enn skolen, skal ikke en slik arena brukes.

Videregående skole

På videregående skoler kan en barne- og ungdomsarbeider bli ansatt knyttet til enkeltelever med særskilte behov, hvor de hjelper og støtter eleven ut i fra de behovene eleven har.

Barne- og ungdomsarbeidere kan i videregående skole ha ansvar for å være en del av miljøet blant elvene. Her har de mulighet til å støtte og følge opp dersom elever har det vanskelig eller møter problemer i skolehverdagen. De kan også hjelpe til med å veilede og hjelpe elevene til å få hjelp fra ulike instanser.

En barne- og ungdomsarbeider kan arbeide på avdelinger som har elever med spesielle behov, der elevene får opplæring i hverdagslivstrening og/eller grunnkompetanse. Grunnkompetanse er kompetanse på lavere nivå enn full yrkes- eller studiekompetanse. Her jobber barne- og ungdomsarbeideren i tett samarbeid med lærere, spesialpedagoger, vernepleiere, sykepleiere og helsefagarbeidere. Det er helsefaglig personale som har hovedansvaret for alt knyttet til medisinering og helsehjelp. Spesialpedagogene er hovedansvarlige for å utarbeide individuell opplæringsplan. Dette gjøres ofte i tett samarbeid med barne- og ungdomsarbeideren.