Medvirkning og medbestemmelse

Medbestemmelse går ut på at barn og unge skal få være med på bestemme i saker som angår dem selv, sammen med andre. Det kan for eksempel være hvor de skal leke, hvem de skal leke med, og hva de skal leke. Det kan være at de sammen med de andre barna er med og bestemmer hvordan noe i barnehage/SFO skal gjennomføres, for eksempel ulike aktiviteter og hverdagsrutiner. Det handler om at de får ytre seg og blir hørt, og at de får være med og bestemme hva som skal skje, og hvordan det skal gjøres.

Selvbestemmelse

Selvbestemmelse (autonomi) handler om å ta egne valg og bestemme over seg selv. Dette er en del av medbestemmelse, fordi barna får velge selv og ta egne beslutninger i noe som angår dem. Det er dine egne verdier og interesser som styrer handlingene dine. Selvbestemmelse er en individuell prosess og opplevelse som har betydning for trivselen og motivasjon i hverdagen for hver enkelt. Det handler for eksempel om hvilke klær eller leker barnet helst vil bruke, eller hva det helst vil spise, og å få bestemme selv hvordan en oppgave eller en aktivitet skal utføres.

For at barn skal oppleve medbestemmelse og selvbestemmelse, må vi voksne lytte til barna, se dem og anerkjenne at deres tanker, meninger og løsninger er like verdifulle som våre egne.

Medvirkning handler om at barn har rett til å delta i fellesskapet. Barn skal få mulighet til å ytre seg og bli oppfordret til å uttrykke egne ønsker, idéer og følelser. De skal erfare at de blir lyttet til, og at vi voksne tar tankene og meningene deres på alvor. Barna skal erfare at det de meddeler, får innflytelse på det livet de lever. Medbestemmelse og selvbestemmelse er en del av medvirkning.

Medvirkning er viktig for at barn og unge skal føle seg verdsatt, at de betyr noe, og at meningene og oppfatningene deres om seg selv og sitt liv er verdt å høre på for andre. Vi skal høre på barn og unge. Når vi gjør det, viser vi respekt for dem, og vi viser dem at de er viktige og betyr noe i fellesskapet.

Medvirkning gir barn mulighet til å framstå som individer, ytre seg og komme med egne bidrag i det miljøet de er i. Når barna får erfare at de er en del av et fellesskap hvor stemmen deres er viktig, lærer de også at det er mange stemmer som utgjør fellesskapet, for eksempel i barnehagen eller SFO. Samtidig som medvirkning lærer barn stå fram og hevde egne meninger, lærer det dem også at de må tilpasse seg til fellesskapet de er en del av.

Barn er forskjellige og uttrykker seg på ulike måter. Det er viktig at vi voksne på en omsorgsfull måte ser, lytter, tolker og prøver å forstå hva barnet uttrykker. Vi må legge merke til både det de kommuniserer verbalt, og det de uttrykker gjennom kroppsspråket. Vi må kjenne barna godt, og vi må bry oss om barnet og barnets meninger. Vi bør la barn og unge få medvirke, og det gjør vi ved å involvere dem i det som skjer. Da får de oppleve at de har innflytelse over sin egen hverdag.

Det er de voksnes ansvar å legge til rette for medvirkning og sørge for at barn og unge får delta og blir hørt. Det er ikke en spesiell metode som bidrar til medvirkning, men en holdning og væremåte hos de voksne. En slik holdning bidrar til at barn erfarer at de har medvirkning. Vi må huske at barnet selv er eksperten på sitt liv. Barn må få oppleve at det de sier, har verdi, og at de voksne må tenke annerledes fordi barnet har tilført de voksne nye tanker.

Vi må altså ta barna på alvor og vise respekt for deres tanker, følelser og løsninger. Det handler om å se hva barna har behov for, og hva de uttrykker. Det er i samspillet med barna vi gir dem rom til å medvirke, ha medbestemmelse og oppleve at de er en del av fellesskapet.

Medvirkning i planlegging og gjennomføring

Vi må legge til rette for det barn er interessert i, hva de liker, og hva som betyr noe for dem. For å finne ut hva barn er opptatt av, må vi være sammen med dem og observere dem i lek og aktiviteter. Ut fra det vi observerer, kan vi så lage planer. Dermed vil barnas uttrykk og interesser bli utgangspunkt for planleggingen. På denne måten kan barn medvirke i planleggingsprosessene.

I gjennomføringen av hverdagslige aktiviteter er det viktig at vi ikke kontrollerer aktivitetene og for enhver pris gjennomfører dem slik vi har tenkt, men at vi gir rom for barnas innspill underveis. På den måten skaper vi rom for at barnas synspunkter kan virke inn på de daglige aktivitetene underveis i prosessen, og vi kan endre det vi gjør, ut fra innspillene fra barna.

Å åpne for barnas perspektiver kan bidra til å styrke barn og unges deltakelse i hverdagslivet. Vi må vise velvilje og interesse for barnas innspill og bygge videre på initiativet deres. Når vi støtter og anerkjenner valgene barnet gjør, opplever barnet at det har en aktiv rolle i fellesskapet.

Barn har rett til frihet fra ansvar

Medvirkning handler om at barn skal være en aktør i eget liv og ta valg, og ikke være "en brikke" som andre flytter på. Samtidig skal vi huske på at en grunnleggende rettighet barn har, er å ha frihet fra ansvar. Barn har rett til medvirkning, men det betyr ikke at de har plikt til å medvirke. Det er vi voksne som har ansvaret. Vi må vurdere om ansvaret for å ta valg og medvirke blir for stort, og i så fall hjelpe barn i disse situasjonene.

Vi må se an situasjonen og barnet. Vi må vurdere om barnet opplever mestring, og at ikke ansvaret for medvirkning og medbestemmelse blir for stort og fører til at barnet opplever at det mislykkes. Vi må delta sammen med barna med en spørrende og ydmyk holdning. Vi må forstå at barn og unge selv kan ta ansvar, samtidig som de trenger omsorg og frihet fra å ta valg før de er modne til det.

Vi må være kloke voksne som kan ta reflekterte valg med tanke på barns medvirkning, slik at medvirkningen blir gode erfaringer for barn og unge og gir dem økt selvbilde og selvtillit.

Kristiansen, T. (2019). Medvirkning i barnehagen. I M. H. Frønes & V. Glaser. (Red.). Praksisbok for barnehagelærerstudenten (s. 49–61). Universitetsforlaget.