Hypertekstualitet, interaktivitet og multimedialitet

Når du leser en nettside, kan du klikke på pekere som fører deg videre til andre nettsider. Dette kalles hypertekstualitet, og er en måte å strukturere tekstelementene i en skjermtekst på.

I en tradisjonell skriftlig tekst vil vi lese fra venstre mot høyre, og det er tydelig hva som er tekstens begynnelse og slutt. I en skjermtekst opprettes derimot det relasjoner mellom tekstelementer ved hjelp av linker, pekere og noder.

Når du klikker på en peker, føres du via en link til en node. Slik blir det opprettet forbindelser mellom ulike tekstelement. Linkene kan være eksterne, det vil si at de leder ut til et annet nettsted. De kan også være interne, det vil si at de fører til en annen side innenfor det samme nettstedet.

Hypertekstualitet gir oss en annen måte å lese tekster på. Vi er ikke bundet på samme måte som når vi leser en tradisjonell tekst. En skjermtekst kan ha flere pekere, og leserne kan velge å lese teksten slik de selv ønsker, alt etter hvilke pekere de følger.

Hyperteksten sprenger alle rammer for en tradisjonell tekst: I en hypertekst kan vi finne alle kildene i fullstendig form, mens en trykt bok bare vil kunne inneholde referanser til andre verk, eventuelt korte beskrivelser som fotnoter.

Det er likevel en viktig likhet mellom tradisjonelle tekster og skjermtekster, og det er kravet om sammenheng. Nodene vi kommer til etter å ha fulgt en peker, kan være skrift, bilde eller film, men det må være sammenheng mellom pekeren og noden.

Vi tenker gjerne at hypertekstualitet er noe vi bare finner i skjermtekster, men det finnes også tekster som ikke er laget for datamaskin som benytter seg av dette prinsippet. I et leksikon kan du slå opp ord på kryss og tvers, og du vil neppe lese det lineært.

Dagens papiraviser og ukeblader er også hypertekster. På forsiden og/eller baksiden blir det presentert korte utdrag av viktige saker, men du velger selv leseretning. Det er fullt mulig å starte bakerst i avisa eller ukebladet og bla seg framover, uten at det nødvendigvis går på bekostning av meningen.

Interaktivitet forteller oss noe om kommunikasjonen mellom datamaskinen og brukeren. Hadde det ikke vært mulig med aktivitet på en datamaskin, ville den neppe vært så veldig populær. Vi skal bruke de tre kriteriene valg, dialog og innflytelse for å forklare begrepet interaktivitet.

I et dataspill kan du bli stilt overfor flere valg som vil føre deg inn på ulike veier. Du kan også være i dialog med maskinen og få tilbakemeldinger om feil eller alternative løsninger, for eksempel i arbeidet med en interaktiv oppgave.

Et tredje viktig kjennetegn ved interaktivitet er brukerinnflytelse. Du kan ha mulighet til å være med å utforme tekstens komposisjon og innhold, for eksempel ved å redigere i teksten eller legge til nye pekere.

Multimedialitet kjenner vi igjen fra begrepet multimodal tekst. Skjermtekster gir oss mange muligheter til å produsere tekster der ulike teksttyper eller modaliteter settes sammen. Det interessante her er å finne ut hvordan de virker sammen og utgjør en skjermtekst.

Når en multimedial tekst skal produseres, trenger man kunnskap innenfor flere fagfelt. Man må kunne noe om grafisk design; hvordan du kan sette bilder og tekst sammen slik at budskapet blir formidlet på best mulig måte. Videre er typografi, fotografi og dramaturgi viktig, og kunnskap om hvordan et budskap skal illustreres.

Schwebs, T. og Otnes, H. (2006) tekst.no. Strukturer og sjangrer i digitale medier. Cappelen Damm/LNU