Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Typografi: Lesbarhet og emnebetoning

Fágaartihkal

Å beskrive skrift

Fra det enorme utvalget av fonter med alle mulige former og uttrykk kan du kanskje se likhet og fellestrekk mellom en del av dem. Fonter som ligner hverandre, er ofte medlemmer av samme skriftgruppe.

I tillegg til de mest brukte skriftgruppene, antikva og grotesk, som du ble kjent med på Vg1, finnes kategoriene egyptienne, skriveskrifter og gotisk. I tillegg kommer «fantasiskrifter» eller diverse-skrifter, som er en samlebetegnelse på fonter det ikke er så lett å plassere i bestemte kategorier.

Hvordan beskrive skrift?

Du kommer langt dersom du vet hva som kjennetegner de ulike skriftgruppene, men det kan være greit å vite at mange av disse har mer detaljerte underkategorier.

For eksempel deles antikvaskriftene inn i gammelantikva, overgangsform og nyantikva. Groteske fonter kan omtales som humanistiske eller geometriske.

Enkelte fonter har trekk fra flere skriftgrupper og kan derfor være vanskelige å plassere nøyaktig. Du kommer uansett langt ved å kunne forklare hvordan skriften ser ut, og hvilke egenskaper den har.

Form

I tillegg til navnet på skriftgruppene kan du bruke begreper som også beskriver former:

  • høy eller lav, bred eller smal
  • tynn eller fet
  • kursiv (skråstilt) eller rett
  • geometrisk eller organisk.

Høyde, lengde og avstand

Du bør også kjenne til en del andre ord og uttrykk som brukes bare om typografi:

  • Versalhøyde: høyden på versalene, de store bokstavene
  • X-høyde: høyden på minusklene, de små bokstavene – i forhold til versalhøyden
  • Grunnlinje: linjen bokstavene hviler på, som linjene i en skrivebok
  • Linjeavstand: avstanden mellom grunnlinjene, sier noe om hvor mye luft det er mellom linjene
  • Underlengde: den delen av skriften som stikker ned under grunnlinjen
  • Overlengde: den delen av skriften som stikker opp over x-høyden
CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Ellen Johansen.
Maŋemusat ođastuvvon 2018-05-07