Simultankontrast
Hvis vi plasserer grå figurer med samme valør på forskjellige rene fargeflater, vil vi oppleve at den grå fargen får en tone av komplementærfargen:
- Et grått kvadrat på gul bakgrunn får innslag av lilla.
- Et grått kvadrat på oransje bakgrunn får innslag av blått.
- Et grått kvadrat på rød bakgrunn får innslag av grønt, og så videre.
Dette henger sammen med hvordan øyet vårt oppfatter farget lys og signalene øyet sender til hjernen. Bli med på et lite eksperiment som kan forklare dette. (Bruk pilene nederst til høyre for å få full skjermvisning.)
Simultankontrast oppstår fordi øyet krever farger som er komplementære for å få balanse. Øyet vil skape inntrykk av den komplementære fargen, selv om den ikke er der i virkeligheten. Vi opplever at farger forandrer seg i forhold til bakgrunnen.
En nøytral grå lar seg lettest påvirke av fargene rundt. Itten forteller om en slipsprodusent som måtte trekke varene sine tilbake. De gråstripete slipsene ble opplevd med et grønnskjær, fordi de hadde røde striper. Også rene farger har en tendens til å bevege seg mot komplementærfargen.
Vi kan unngå simultankontrasten ved å bruke farger med forskjellig lyshet. Stor kontrast mellom lys og mørke motvirker den simultane endringen.
Enten du jobber med visuell kommunikasjon, skal utvikle et produkt eller du jobber med interiør, bør du ha fokus på at fargene oppleves ulikt etter hvilke farger de står sammen med. Vi kan motvirke simultankontrasten i en nøytral grå ved å blande inn litt av bakgrunnsfargen.
Simultankontrasten blir også kalt kontrastforsterkning. Når vi skal ta ut en farge fra et fargekart, ser vi gjerne en liten fargeprøve mot hvit bakgrunn. Fargen vil virke mørkere og mindre kulørt (fargesterk) enn det fargen blir når vi bruker den på en stor flate. På svart bakgrunn vil fargen virke lysere og klarere.
Skal du male en vegg eller trykke en plakat i stort format, bør du prøve ut fargen på en større flate. Da blir ikke fargeprøven påvirket av ramma rundt, og du får et riktigere inntrykk av fargen.
