Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Lokalavisjournalistikk

Fágaartihkal

Journalistiske skrivemodeller

En avisreportasje består av flere tekstdeler og som oftest ett eller flere bilder. Nyhetsartikler bygges gjerne opp etter skrivemodellen Den omvendte pyramide. I en reportasje er det vanlig å bruke skrivemodellen Fisken.

Nyhetsartikkel og nyhetsreportasje

En nyhetsreportasje i en avis er mer omfattende enn en vanlig nyhetsartikkel. Reportasjen består vanligvis av flere deler, for eksempel et hovedoppslag, en undersak, bakgrunnsinformasjon, notiser og enkét (”Fem på gata”). Reportasjen blir gjerne slått stort opp over flere sider og med flere bilder.

En annen forskjell mellom nyhetsartikler og reportasjer er tidsaspektet. En nyhetsartikkel kommer gjerne ut så raskt som mulig etter en hendelse. En reportasje derimot kan publiseres også i dagene etter. Veldig ofte produserer en journalist som befinner seg på stedet, først en nyhetsartikkel om selve saken som publiseres så raskt som mulig. Deretter kan hun produsere reportasjer til de neste dagene.

Kanskje får vi vite hvordan lokalmiljøet har blitt preget av hendelsen. Kanskje får vi lese om hvordan en av hovedpersonene har opplevd tiden etter hendelsen. Kanskje får vi lese om hvordan familien til noen involverte har opplevd hendelsen. Det er stort sett bare journalistens fantasi som setter grenser for hva en kan lage en reportasje om.

Ulik oppbygging

Nyhetsartikler skrives stort sett etter skrivemodellen Den omvendte pyramide, der innholdet presenteres etter fallende viktighet, altså med det viktigste først.

Reportasjen har gjerne en annen oppbygging. Veldig ofte blir skrivemodellen Fisken brukt. Fisken har et hode og en kjeft med et kraftig bitt. Hodet tilsvarer ingressen i reportasjen, som gir leseren et innblikk i hva teksten dreier seg om, og som skal vekke interesse og gi lyst til å lese resten.

Den viktige informasjonen kommer først og fremst i fiskens kropp, og hovedpoenget spares gjerne til sist og kan sammenliknes med en snert med sporden eller halestykket.

En av årsakene til at reportasjer kan skrives på denne måten, er at de som leser en reportasje, ofte allerede er interessert i det reportasjen handler om. Kanskje har de lest nyhetsartiklene om hendelsen, og nå ønsker de å få mer innsikt i miljøet rundt og i de involvertes følelser og reaksjoner. Mens en nyhetsartikkel kan kuttes ukritisk bakfra av folkene på avisens nyhetsdesk (det vil si av dem som plasserer stoffet og utformer avissidene), må desken være mer forsiktig når reportasjer skal endres på. Her må de gjerne snakke med journalisten så ikke viktig informasjon forsvinner om de kutter vekk "fiskesporden”.

Feature-reportasjen

Feature-reportasjen kan ta utgangspunkt i en aktuell hendelse, men svært ofte er det journalisten selv som setter et emne eller en person på dagsordenen. Utfordringen blir da å vinkle stoffet og skrive så kreativt og godt at en klarer å vekke leserens interesse og holde på den gjennom hele teksten. Også feature-reportasjen er oftest bygd opp etter mønster av Fisken.

Guoskevaš sisdoallu

Bihtát ja doaimmat
Kriminalreporter på jobb

17 år gamle Anne har vært savnet fra hjemmet i Ålandsbygda i to uker. Nå innkaller politiet til pressekonferanse, og det er du som er journalisten!

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Jostein Saakvitne.
Maŋemusat ođastuvvon 2018-04-15