Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Digitalt skolemagasin

Fágaartihkal

Pressens selvjustis og Vær Varsom-plakaten

Norske medier har selv har ansvar for det som blir publisert. Pressens egne etiske regler er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. De som bryter med disse reglene, kan få påtale av Pressens faglige utvalg.

Pressens selvjustis

Helt siden 1800-tallet har norske medier hatt en fri stilling i forhold til statlige myndigheter. Det er også et viktig prinsipp at heller ikke de som eier mediebedriftene, skal blande seg inn i den redaksjonelle virksomheten. Norske medier styres etter det som kalles den sosialt ansvarlige pressemodellen, der pressen har en fri stilling, men underkaster seg en presseetisk selvjustis.

Medienes troverdighet er avhengig av et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame eller sponsing. Publikum skal være trygge på at det redaksjonelle stoffet springer ut av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og at innhold og presentasjon er uten bindinger til utenforstående interesser.

Vær Varsom-plakaten

Vær Varsom-plakaten er vedtatt av Norsk Presseforbund og inneholder et etisk regelverk som pressen har laget selv. Plakaten er delt inn i fire hovedområder:

1. Pressens samfunnsrolle

Her finnes de reglene som sier noe om hvilken rolle en fri presse skal ha i samfunnet vårt. Det slås fast at pressen har viktige oppgaver når det gjelder å forsvare demokratiet gjennom å slippe fram ulike meninger.

Viktig er også pressens rett til å belyse kritikkverdige forhold i samfunnet. Granskingen journalister gjør av politiske prosesser, gjør at vi ofte kaller pressen «den fjerde statsmakt».

2. Pressens integritet og ansvar

I dette avsnittet finner du de reglene som presiserer at pressen er uavhengig av andre makthavere i samfunnet, enten det er politikere, politi eller private interesser.

Det sies også at journalister selv har et ansvar for å bevare sin integritet slik at pressens uavhengighet ikke kan trekkes i tvil.

Forholdet mellom reklame og redaksjonelt stoff finner du i paragrafene 2.6, 2.7 og 2.8.

3. Journalistisk adferd og forhold til kildene

Her finner du regler om hvordan en journalist skal forholde seg til sine kilder. Det er viktig å merke seg at en kilde har krav på vern mot andre som kan tenke seg å skade kilden på noen måte. Det betyr at en kildes opplysninger til en journalist som hovedregel ikke skal kunne utleveres til andre.

Journalisten må også kunne vurdere troverdigheten til kildene og har et spesielt ansvar overfor kilder som kanskje ikke er klar over virkningen av det de sier.

4. Publiseringsregler

Denne siste delen av Vær Varsom-plakaten handler om hvilke regler som skal følges når stoff blir publisert.

Reglene for hvordan kriminalitet omtales i pressen, er viktige for personvernet. Hvordan selvmord omtales, finner du i 4.9. Her sies også mye om bruk av bilder, og spesielt bilder som er manipulerte. Det finnes i dag mange muligheter til å få et bilde til å lyve!

Den siste paragrafen skal sette regler for innlegg i nettsteders diskusjonsforum og hvilket ansvar en redaktør har her.

Redaktørplakaten

Redaktørplakaten er laget av Norsk Redaktørforening. Den inneholder en beskrivelse av redaktørens plikter og rettigheter. Redaktørplakaten slår fast at den ansvarshavende redaktøren har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Stein Vegard Olaussen, Ragna Marie Tørdal ja Albertine Aaberge.
Maŋemusat ođastuvvon 2018-05-08