Husdyras behov for naturlig atferd
Dessuten regner vi med at temminga var en prosess som gikk gradvis, ved at mennesker og dyr fant det fordelaktig å leve nær hverandre og å dra nytte av hverandre. Menneskene hadde åpenbart fordel av å utnytte husdyra og deres produkter, som melk, kjøtt, egg, ull og skinn. Men i mange tilfeller kan vi se for oss at dyra også erfarte at det var fordelaktig å leve i nærheten av menneskene. Der menneskene bodde, var det som regel færre rovdyr enn mange andre steder, og det var i mange tilfeller tilgang på matrester som dyra kunne utnytte. Men i mange situasjoner har det sikkert også vært slik at dyra ble fanget og holdt innesperret av menneskene, som utnyttet dem til mat og trekkraft.
De nye krava om dyrevelferd medfører at dyra på mange måter har det bedre enn tidligere. Men nye krav, regler og driftsformer kan også skape nye utfordringer. Det er fordi dyra som lever i flokk på tilnærmet naturlig vis, etablerer rangordninger innad i flokken, og i mange tilfeller kan de som står nederst på rangstigen, bli dårlig behandlet av de andre. Hos storfe kan vi se at de blir stanget og stengt ute fra fôr eller vann, hos gris kan vi se brutal halebiting, og hos fjørfe kan hakkinga av artsfrender bli veldig brutal. Det er en selvsagt plikt for dem som har ansvar for dyra, å legge til rette for at slike uheldige utslag av det vi kan kalle naturlig atferd i en dyreflokk, blir begrenset så mye som mulig.
En annen følge av at det kommer nye krav om å legge til rette for at dyra skal kunne utøve sin naturlige atferd i større grad enn tidligere, er at gamle hus og innredninger må erstattes med nye – i mange tilfeller lenge før de er utslitt og nedskrevet. Dette koster selvsagt penger for den enkelte bonden. Krav om løsdrift for mjølkekyr eller purker, og krav om utskiftning av gamle bur for verpehøns, har kostet og koster bønder mye penger. Det er derfor viktig at nye regler introduseres gradvis og med rimelig lange overgangsordninger, og at det i en del tilfeller gis støtte til ombygging eller ominnredning. Men for næringa som helhet og for tilliten og støtten til norsk husdyrproduksjon er det viktig at vi tar i bruk ny kunnskap og ny teknologi for å ivareta dyras behov for naturlig atferd.
Regelverk
Forskrift om hold av høns og kalkun på lovdata.no
Forskrift om hold av storfe på lovdata.no
Forskrift om velferd for småfe på lovdata.no
Forskrift om hold av svin på lovdata.no
Diskuter
- Hva innebærer kravet om løsdrift for mjølkekyr, og når skal alle kyr gå i løsdrift?
- Hva er støvbading, og hvorfor gjør hønene det?
- Hvordan skal en vagle for verpehøner utformes?
- Nevn noen grunner til at høner eller griser vil holde seg nær mennesker.
- Du skal sette bjelle på ei ku i en flokk. Hvordan skal du velge ut den kua som skal bære bjella?
- Hva tror du kan være bakgrunnen for betegnelsen «hakkekylling»?
- Nevn eksempler på at bønder du kjenner til, har måttet bygge om fjøs, grisehus eller hønsehus for å tilfredsstille nye krav til dyrevelferd.
Huskelappen
Husdyr er tamme, de er vant til å omgås mennesker.
Kravet om naturlig atferd er et viktig punkt i loven om dyrevelferd.
Kravet om løsdriftsfjøs og at purker ikke skal føde i trange binger, er eksempler på regler for å sikre at dyr kan utøve naturlig atferd.
Nye krav, regler og driftsformer kan også føre til nye utfordringer fordi dyra som lever i flokk på tilnærmet naturlig vis, etablerer rangordninger innad i flokken.
Ny kunnskap og ny teknologi tas i bruk for å ivareta dyras behov.
Guoskevaš sisdoallu
For å kunne leve tett sammen med mennesker har dyr gjennomgått store genetiske forandringer. Hvordan har dyra blitt domestisert?
Disse oppgavene handler om domestisering og hvordan domestisering av dyr og planter var et vendepunkt for hvordan mennesker lever i dag.