Grovfôr
Grovfôret til norske husdyr består i hovedsak av gras og belgvekster (eng), men kan også inkludere andre grønne vekster som halm, mais og rotvekster. De fleste husdyr har en rasjon som består av både kraftfôr og grovfôr, men sau, ku og geit spiser mye grovfôr fordi de har et fordøyelsessystem spesielt tilpasset til å bryte ned gras. De er drøvtyggere. Dette kan du lese mer om i emnet om husdyr. Hesten har også en fôrrasjon som består av store deler grovfôr.
Eng som grovfôr kan enten komme direkte fra beite eller i konservert form. Konservering av gras er nødvendig for å ha nok fôr i løpet av vinteren eller i perioder der beite ikke er tilgjengelig. Prinsippene som brukes er i stor grad de samme som ved konservering av mat vi mennesker spiser. Konservering av gras foregår i hovedsak på to måter: ved tørking (høy) eller ved å pakke i rundballe/silo (surfôr).
Når gras og andre fôrvekster blir lagret lufttett over en åtteukers periode, dannes surfôr. I denne perioden, gjæringsperioden, synker pH-verdien i fôret slik at det blir surt. Surfôr er det viktigste grovfôret til husdyra våre.
Enga blir slått, presset i baller og pakket i plast, eller den blir kjørt inn fra jordet og lagt i silo med plastdekke. Dette fôret inneholder en del vann og kan ikke lagres uten å pakkes inn. Man kan også tilsette ensileringsmidler for å sørge for bedre konservering.
Høyensilasje er grovfôr som er pakket lufttett i rundballer eller store firkantballer (bigball), men som er tørket en del mer enn vanlig surfôr, slik at det har minst 50 prosent tørrstoff. Det blir vanligere og vanligere å fôre hest med høyensilasje, men fordi fôret ikke er helt tørt, krever det at man har nok hester på stallen til å få brukt opp fôret fort nok etter at man har åpnet en balle, fordi det etter hvert vil bli dårlig når det får lufttilgang.
Høy er engvekster som er tørket til minst 84 prosent tørrstoff. Da trenger det ikke å pakkes lufttett, kun lagres tørt. Den vanligste lagringsformen for høy er små firkantballer, og det er hesten som er den største forbrukeren av høy.
Halm kan også regnes som grovfôr. Det er biproduktet etter vi har tresket korn, altså strået til kornet. Det er veldig tungt å fordøye og inneholder lite næring. Halm brukes mye som strø for husdyra våre, men kan også inngå i fôret til drøvtyggere som ikke trenger så veldig energirikt fôr.
Det første bildet under viser høy, og det andre viser halm. Ser du forskjellen?
Guoskevaš sisdoallu
Det finnes ulike måter å høste og konservere grovfôr på. Engvekster kan lagres som høy, silo eller rundballer.