Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Velferd for fisk og andre vannlevende dyr

Dyrevelferdsloven stiller krav til hvordan fisk og andre vannlevende dyr skal ha det i oppdrett og under fiske- og fangstaktiviteter. Loven gjelder både villfisk og oppdrettsfisk og sier at fisken skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
Video: Martin Aune Walther / CC BY-SA 4.0

Hva er fiskevelferd?

Utgangspunktet for lovgivinga om dyrevelferd er at dyr har en verdi i seg selv utover den verdien de har for oss mennesker. Når mennesker griper inn i dyrs levemåte ved at vi holder dem i fangenskap eller jakter på dem, har vi et ansvar for at dyra har det bra, og at de ikke lider unødig.

God fiskevelferd er når fisken mestrer det miljøet den lever i, får dekket sine naturlige behov og har motstandskraft mot sjukdom. Hva dette innebærer til sammen, er det kun fisken selv som kan vite. Derfor kan man si at dyrevelferd er livskvalitet som oppfattet av dyret selv: Dersom fisken selv opplever god livskvalitet, er dyrevelferden god.

For å vite om fisken har det bra, kan vi se etter en rekke tegn fra fisken selv og fra miljøet den lever i. Disse tegnene kaller vi velferdsindikatorer. Eksempler på slike velferdsindikatorer er appetitt og tilvekst, sår og skjelltap på fisken eller miljøfaktorer som temperatur og fisketetthet.

Fiskevelferd hos oppdrettsfisk

Når vi holder dyr i fangenskap, fratar vi dyret muligheten til å søke seg bort fra steder med dårlige livsbetingelser. Vi har dermed tatt på oss ansvaret for at dette dyret skal ha et godt liv – at det skal ha en god velferd. Dette betyr blant annet at vi må sørge for at fisken får riktig og nok fôr, at den får nok rom til å kunne bevege seg som normalt, og at den har god helse. Det betyr også at vi må sørge for at vi ikke unødig utsetter fisken for noe som kan gi den ubehag eller være smertefullt for den.

For å sikre god fiskevelferd må vi ha kunnskap om fiskens naturlige levesett, behov, utseende og atferd. Vi må overvåke fisken, registrere avvik og iverksette tiltak når det trengs. Slike tiltak kan ofte kreve spesiell kompetanse, for eksempel fra en veterinær, men det er røkteren som har daglig tilsyn med fisken, og som må kunne registrere avvik.

Dyrevelferd ved fiske, fangst og jakt

Dyrevelferdsloven gjelder for villfisk, krabber, reker, blekksprut og andre vannlevende dyr. Jakt, fangst og fiske skal utøves på en forsvarlig måte for dyrevelferden.

Visste du

  • at fiskeren eller jegeren er pålagt å redusere påkjenninga for dyret mest mulig? Dette omfatter både å vurdere hvilke redskaper som brukes, hvordan jakten utøves, og hvordan dyret avlives.
  • at det ikke er lov å rive klørne av krabben og slippe den levende ut igjen?
  • at fisk under minstemål bare kan slippes ut dersom den ikke er skadet?
  • at hensikten med jakt og fangst skal være å skaffe mat?
  • at "fang og slipp" er tillatt på grunn av en unntaksbestemmelse og stiller særlige krav til aktsomhet?

Yrkesutøvelse og allmennheten

Folk er i dag generelt mer opptatt av at dyr har en egenverdi, og at de ikke skal påføres unødig lidelse. Vi som jobber i sjømatnæringa, må derfor vise at vi tar dyrevelferden på alvor. Det gir næringa et godt renomme og sikrer at markedet er positivt til produktene vi leverer.

Lov- og regelverk om fiskevelferd finner du hos Mattilsynet.no


Huskelappen

Dyrevelferdsloven gjelder for alle dyr både i oppdrett og ved fiske og fangst.

Vi skal ta hensyn til dyrs naturlige atferd når de holdes i fangenskap.

Dyr i fangenskap skal ha gode miljøbetingelser og nok fôr.

Ved fiske- og fangstaktiviteter skal dyr lide minst mulig.

Guoskevaš sisdoallu