Dyr og miljø

Reinen er en planteeter som naturlig vandrer over store avstander for å finne godt beite. På vinteren søker den til områder der den klarer å grave seg gjennom snøen for å få tak i lav og mose. Den som holder rein som husdyr, må ha kunnskap om dette for at reinflokken skal vokse og trives.

Ulike arter av dyr er tilpasset ulike klima. Pattedyr og fugler har konstant kroppstemperatur, og de må passe på at de ikke blir nedkjølt når temperaturene er lave. Derfor har de ofte pels eller fjær som hindrer varmetap til omgivelsene. Og er det riktig surt og kaldt, ruller de seg sammen til en ball. Sel og kval har tykke lag med spekk som isolasjon. Dyr som er tilpasset høye temperaturer, har ofte glatt hud og lange bein og ører. For disse dyra er det viktig å kunne avgi kroppsvarme. Flytter vi dem til et kaldere klima, får de problemer med å opprettholde kroppstemperaturen. De vil fryse.

Hos vekselvarme dyr er kroppstemperaturen den samme som temperaturen i omgivelsene. De fleste vekselvarme dyr blir trege når temperaturene blir lave. Mange vil gå i dvale. Også veksten til disse dyra påvirkes av temperaturen. En laks vokser nesten dobbelt så fort ved 11 °C som ved 1 °C.

Et beitedyr som blir jaktet på av rovdyr, må ha bein for å løpe fort. Slike dyr er vant til å bevege seg mye. Skal dyret derimot finne maten sin i trærne, må armene og beina egne seg for klatring. Da kan det hende at de ikke egner seg like godt til løping. Det er også sannsynlig at det da føles lite trygt å oppholde seg på bakken, og at dyret ikke har det så bra hvis det ikke får klatre. Mange dyr liker å skjule seg for å føle seg trygge når de skal hvile. Andre liker å sitte høyt oppe for å få oversikt over omgivelsene. Da er det viktig at de får mulighet til det.

Dyr som lever i tørre områder, har nyrer som gjør jobben sin med å skille ut avfallsstoffer selv om tilgangen på vann er dårlig. Fisker som lever i saltvann, har mekanismer i gjeller og nyrer som skiller ut saltet de får i seg når de drikker. Motsatt må fisker i ferskvann ha mekanismer som gjør at de greier å beholde salter i kroppen.

Anatomien hos dyra er tilpasset den naturlige føden. Blant småfuglene ser vi forskjell på nebbet hos dem som spiser frø, og dem som spiser insekter. Rovdyr har tenner som er svært forskjellige fra tennene til drøvtyggerne. Fugler som spiser frukt, har fargesyn, men det har ikke kyrne som bare spiser gras. Også fordøyelsessystemet til dyra varierer etter hva de spiser.