Fôring av fisk
Fisk er vekselvarme dyr. Det vil si at kroppstemperaturen varierer med omgivelsene. En tommelfingerregel kan være at fiskens kroppstemperatur er om lag to grader varmere enn vannet den svømmer i. Dette skyldes at aktiviteten i fiskekroppen produserer litt varme.
Vekselvarme dyr vokser raskere ved høye temperaturer – det er da fisken har høyest tilvekst. Det er likevel en øvre grense for hvor varmt vannet kan bli før fisken trives dårlig og får en lavere tilvekst. Ett av problemene med høy vanntemperatur er at det blir for lite oksygen i vannet. Veksttabeller kan gi en pekepinn på hva man kan forvente av tilvekst ved ulike temperaturer og fiskestørrelser.
De fleste fisker kan leve i både relativt kalde og varmere vanntemperaturer, men alle arter har en temperatur de trives best i, og der de utnytter energien i fôret og vokser hurtigst. Dette kaller vi den optimale temperaturen.
Noen optimale temperaturer:
- lakserogn: 8 °C
- startfôring laks: 12 °C
- voksen laks: 12–16 °C
- torsk og kveite: 10–14 °C
- piggvar: 18–20 °C
- flekksteinbit: 7–8 °C
Fiskens appetitt er avhengig av temperaturen. Derfor er det viktig å kjenne temperaturen i vannet for å vite hvor mye fôr vi skal gi fisken.
Mange anlegg har kontinuerlig overvåking av temperaturen i kar eller merder, mens andre måler temperaturen manuelt hver dag. Endringer i vanntemperaturen kan bety at det er endringer i vannstrømmen. Det er også viktig å følge med på endringer over flere dager og over flere uker.
Vi må fôre etter fiskens appetitt, og den styres altså i stor grad av temperaturen i vannet. Men også andre forhold som stress, ugunstig miljø eller sjukdom kan påvirke hvor mye fisken spiser. Røkteren må derfor følge nøye med. Dette gjøres gjerne ved hjelp av kamera i merdene som sender bilder til en datasentral, men også ved at røkteren selv studerer fisken i kar og merder. Røkteren må kjenne fiskens normale atferd og kunne oppdage avvik.
Vi kan regne oss fram til et anslag på hvor mye fôr fisken trenger i løpet av en dag. For å beregne daglig fôrmengde trenger vi å vite hvor effektivt fisken klarer å nyttiggjøre seg fôret den får (fôrfaktoren). Hvis en laks har en fôrfaktor på 1,10, betyr det at den må spise 1,10 kg fôr for å legge på seg 1 kg. Får fisken for lite fôr, vil den vokse dårlig, mens overfôring er kostbart og lite miljøvennlig.
Fôret
Fiskefôret har form som pellets i ulike størrelser. Jo større fisk, jo større biter. Fôr til yngel består av små korn som vi kaller granulat.
I tillegg til å ha riktig sammensetning av næringsstoffer må foret også ha riktig konsistens. Det må ikke synke for fort, men bevege seg gjennom vannmassene slik at fisken rekker å spise det.
Fôr finnes i sekker av ulike størrelser. På matfiskanlegg kan fôrleverandører levere med båt og fylle fôret rett i siloer på flåten, slik som på denne filmen.
Fôr har begrensa lagringstid, da det inneholder mye fett som kan harskne.
Det er næringsstoffene i fôret som får fisken til å vokse. Som hos mennesket er proteinene viktige byggesteiner for muskler og annet vev, og fett gir energi. Fôr må derfor inneholde rikelig med fullverdig protein. Fettet i fiskefôret må være umetta.
Den naturlige føden til fisk er andre fisker og dyr, og de spiser lite karbohydrater. I fiskefôr bruker vi litt karbohydrat som bindemiddel. Fôret må også inneholde nok vitaminer og mineraler.
I fôret til laks og ørret, som skal være røde i kjøttet, er også fargestoffet astaxantin tilsatt. Vill fisk får i seg fargestoff ved å spise krepsdyr.
Yngel av kveite og torsk er avhengig av levende fôr i starten. Dette fôret dyrkes i egne tanker på anlegget, eller det kan også kjøpes ferdig.