Hopp til innhold
Bokmål
Fagstoff

Matmerking hjelper forbrukerne å velge sunt

Det finnes flere merkeordninger for matvarer som kan hjelpe forbrukerne til å gjøre sunnere valg i hverdagen. To av disse er Brødskala'n og Nøkkelhullet.

Brødskala'n

Hvor grovt et brød er, er vanskelig å bedømme etter utseendet. Det er også vanskelig å vite hva som er kriteriene for et sunt brød. Brødskala'n er en merkeordning som skal gjøre det lettere for forbrukerne å velge sunne, grove brød- og kornprodukter.

Brødskala'n er delt inn i fire grovhetskategorier og gir en oversikt over hvor stor andel sammalt mel, hele korn og kli et brød inneholder. Man benytter ulike omregningsfaktorer for å beregne brødets grovhet i forhold til hvilken kornart og hvilke deler av kornet som er brukt.

Det er frivillig for mel- og bakeribransjen å merke produktene sine med Brødskala'n. Merkeordningen blir administrert av Baker- og Konditorbransjens Landsforening (BKLF). Bedrifter som enten er medlem av BKLF eller har signert avtale med BKLF, er godkjent for å bruke Brødskala'n.

Hos Opplysningskontoret for brød og kornkan du finne en grovhetskalkulator. Her kan du beregne grovhetsgraden på dine egne brødoppskrifter.

Grovhetskalkulator hos Opplysningskontoret for brød og korn.

Nøkkelhullet

Nøkkelhullet er en frivillig og felles nordisk merkeordning for matvarer som skal gjøre det enklere for forbrukere å velge sunnere matvarer innenfor hver enkelt matvaregruppe. Merkeordningen blir styrt av myndighetene gjennom Mattilsynet og Helsedirektoratet.

Norske kostråd tilrår at vi et fiberrike matvarer kvar dag, mellom anna fullkorn, grønsaker, frukt og bær. For vaksne er oppfordringa minst 25 gram kostfiber dagleg. Vi bør òg ete minst 90 gram fullkorn kvar dag. Feitt bør utgjere 25–40 % av det daglege energiinntaket, og inntaket av tilsett sukker og fritt sukker bør avgrensast. Saltinntaket bør avgrensast til litt under 6 gram per dag for vaksne. Dette er grunnlaget for kriteriene i merkeordningen Nøkkelhullet.

Hensikten med merkingen

Merkingen skal gjøre det lettere for forbrukerne å sette sammen et kosthold som er i tråd med kostrådene. Merkingen vil også påvirke matbransjen til å jobbe med produktutvikling og lage produkter som inneholder mindre fett, en sunnere fettsyresammensetning, mindre salt og sukker samt mer kostfiber, fullkorn, grønnsaker og frukt.

For å få nøkkelhullsmerket på et produkt må man søke og få godkjent produktet etter kriteriene som er satt innenfor den aktuelle matvaregruppen.

Hvilke matvarer kan få Nøkkelhullet?

Ferdigpakkede matvarer som inneholder mindre fett, mettet fett, salt og sukker og mer fiber og fullkorn enn andre matvarer i samme matvaregruppe, kan merkes med Nøkkelhullet.

Alle friske grønnsaker, frukt, bær, poteter og belgvekster samt fersk fisk er naturlige nøkkelhullsprodukter selv om de ikke er merket.

Brød, ost og kjøtt som ikke er innpakket, kan også markedsføres med Nøkkelhullet dersom de tilfredsstiller kravene.

Matvarer som brus, godteri, kaker og kjeks kan ikke få Nøkkelhullet.

Kilder

Helsedirektoratet. (2019, 10. oktober). Nøkkelhullet. Helsenorge.no. https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/nokkelhullet/hvorfor-velge-nøkkelhullet

Helsedirektoratet. (2024, 15. august). Kostrådene. https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostrad-for-befolkningen

Rettighetshaver: Opplysningskontoret for brød og korn.
Sist oppdatert 23.09.2026