Arv og avl – når to blir én
- Den ene jenta i filmen har krøllete hår som sin morfar. Begge foreldrene har glatt hår. Hvordan kan en egenskap være usynlig i én generasjon, men dukke opp igjen i neste?
- Den ene gutten i familien ligner mer på mor enn far. Hvordan kan det være slik når man får like mange gener fra mor og fra far?
- Oksen 5848 Øygarden er opphav til over 50 000 avkom. Hvilke konsekvenser kan slik avl få for genetisk variasjon? I hvilke situasjoner kan det være negativt at mange individer har felles genetisk materiale? I hvilke situasjoner er det positivt?
- Sauer er i dag nesten ikke i stand til å lamme uten hjelp av mennesker. Tidligere mistet sauene ull, men i dag må de klippes. Her har mennesket påvirket dyrenes egenskaper. Hvilke egenskaper mener dere at det ikke er greit å påvirke?
- Rømt oppdrettslaks kan vandre opp i elver der villaks lever. De konkurrerer om mat, parer seg og overfører parasitter og sykdommer. Forskere kan utvikle steril oppdrettslaks. Mener du dette vil være et godt tiltak for å bevare villaksstammene?
Da Gregor Mendel oppdaget arvelovene, innførte han begrepene dominant og recessiv og praksisen med å skrive dominante og recessive egenskaper med stor og liten bokstav.
Mendel undersøkte blant annet disse alternative egenskapene hos erteplanter (Pisum sativum L.):
|
|
|---|---|
Genvariant A – runde erter | Genvariant a – kantete erter |
Genvariant B – gule erter | Genvariant b – grønne erter |
Genvariant C – rød blomsterfarge | Genvariant c – hvit blomsterfarge |
- I et forsøk krysset Mendel først planter fra en stamme som alltid fikk runde erter, med planter fra en annen stamme som alltid fikk skrukkete erter. Avkommet fikk bare runde erter. Forklar hvordan dette kunne henge sammen. Bruk fagord fra genetikken som gen, genvariant, homozygot, heterozygot, dominant og recessiv i forklaringen din.
- Når Mendel krysset disse nye plantene med hverandre, fikk avkommet derimot runde og skrukkete erter i forholdet 3 : 1. Forklar hvordan det henger sammen.
Kilde: eksamensoppgave biologi 3Bi høsten 2007
Øyenfarge har ofte blitt brukt som eksempel på en egenskap som blir bestemt av ett gen (monohybrid nedarving), der brunfarge er dominant over blåfarge. Det viser seg at nedarvingen er mer komplisert enn som så. Hvordan varierer øyenfargen til elevene i klassen (farge, spettet, lys, mørk)? Prøv å gruppere de ulike variantene. Hvilke konklusjoner kan dere trekke ut fra dette? Sammenlign resultatet med Mendels erter som enten er gule eller grønne, glatte eller skrukkete.