Kodominant, intermediær og recessiv arv
Når foreldre som er homozygote for en egenskap, får heterozygote avkom som har en mellomting av foreldrenes egenskaper, sier vi at arvegangen er intermediær eller ufullstendig dominant.
Et klassisk eksempel på intermediær arv finner vi hos en plante som heter prydløvemunn. Når planter med røde og hvite blomster blir krysset, får alle plantene i neste generasjon rosa blomster. Avkommet er heterozygote for den egenskapen og får altså en mellomting av foreldrenes egenskaper.
Noen ganger vil organismer som er heterozygote for en egenskap, vise begge fenotyper. Dette kalles kodominans og gjelder for eksempel ullfargen hos sau og blodtype AB. Hvis begge sauene som krysses, har arv for lys og mørk ull, blir krysningsskjemaet som på bildet. Sannsynligheten blir 1/4 lys ull, 2/4 blanding og 1/4 mørk ull.
Blodtyper i AB0-systemet – kodominans
Genet som bestemmer hva slags blodtype vi har, har tre mulige alleler: A, B og 0. Vi arver evnen til å lage blodtyper fra både mor og far, og de mulige kombinasjonene av alleler i genparet er genotypene 00, A0, B0, AA, BB og AB. Disse allelene i et genpar ligger på samme sted i hvert sitt kromosom. Det ene kromosomet i et kromosompar kommer fra mor, og det andre fra far.
Hvis vi arver genotype A0 eller AA, har vi i begge tilfeller blodtype A, fordi virkningen av A overskygger virkningen av 0. På samme måte blir både B0 og BB til blodtype B.
Allelene A og B er like dominante og uttrykkes like sterkt, mens allelet 0 er recessivt (vikende). Blodtypene blir derfor 0, A, B og AB i AB0-systemet.
Dersom et individ har både allel A og B, altså genotype AB, blir fenotypen også AB (både blodtype A og B er til stede samtidig). Dette kalles kodominans.
De som har blodtype AB, har overflateproteiner av både type A og type B på de røde blodlegemene, mens blodtype 0 er uten disse overflateproteinene. Dette kan du lese mer om under Blodtyper og blodoverføring.
Blodtype | A | B | AB | 0 |
|---|---|---|---|---|
| Andel i den norske befolkninga | 49 % | 8 % | 4 % | 39 % |
| Alleler | AA, A0 | BB, B0 | AB | 0 |
Noen genotyper kommer bare til uttrykk som en spesiell egenskap dersom man er homozygot recessiv for genet. Man må altså ha fått det recessive genet fra begge foreldre for å få den recessive egenskapen.
Eksempler på dette er grønne erter, hvit prydløvemunn, blodtype null (0), lyseblå øyne og å være albino, som den hvite elgen på bildet øverst.
Et allel kan virke dominant, recessivt, ufullstendig dominant (intermediært / "midt imellom") eller kodominant ("både og", som blodtype AB).
Relatert innhold
I denne simuleringen kan du trene på dominant, recessiv, kodominant og kjønnsbundet arv. Simuleringen inneholder også en quiz.
I dette forsøket skal du bestemme blodtypen ved hjelp av anti A- og anti B-serum og lære om hvordan antistoff og antigener reagerer med hverandre.