Eukaryote celler

Eukaryote celler er velorganiserte komplekse enheter og framstår nesten som et lite samfunn. I hver enkelt celle foregår det uendelig mange prosesser hele tiden: kopiering av arvestoff, produksjon av riktige proteiner og transport til riktig sted, der alt er styrt etter behov til enhver tid. Flere av disse prosessene er organisert i spesialiserte "organer" som kalles organeller. I encellede organismer fungerer en celle alene, mens i flercellede organismer kommuniserer og samarbeider cellene med hverandre.

Vi skiller gjerne mellom to hovedtyper eukaryote celler:

• dyreceller
• planteceller

Selv om både dyr og planter består av eukaryote celler, har de noen karakteristiske forskjeller i oppbygning og indre struktur som blant annet gjør at dyr kan bevege seg rundt, mens planter står stille og driver fotosyntese.

Alle eukaryote celler består av tre hoveddeler:

• en ytre cellemembran som avgrenser cellenes indre miljø fra cellenes ytre omgivelser
• en membranavgrenset cellekjerne som beskytter arvematerialet og styrer all celleaktivitet
• en geléaktig væske som omslutter cellekjernen og flere andre cellestrukturer med spesialiserte funksjoner

Dyreceller

Dyrecellene er beskyttet av cellemembranen, og rundt cellene er det vevsvæsker. At dyrecellene har en elastisk ytre membran, gir dem større muligheter til å danne spesialiserte celletyper enn plantecellene har. I stedet for cellevegg har dyrecellene flere andre ytre strukturer kalt ekstracellulær matriks og glykokalyks som gir dem beskyttelse.

Dyrecellene har lysosomer, spesialiserte organeller som bryter ned makromolekyler og avfallsstoffer. De har også spesielle strukturer kalt sentrioler som danner spindeltråder og trekker kromosomene fra hverandre under celledelingen.

Noen dyreceller har i tillegg bevegelige ytre strukturer som bidrar i forflytting av ulike molekyler eller til å bevege cellen selv.

Planteceller

Plantecellene har en stiv og robust ytre cellevegg som reduserer opptak av vann og gjør at plantene kan stå oppreist til tross for gravitasjonskraften. Celleveggen gjør at plantecellene ikke kan bevege seg fritt, men ligger tett inntil nabocellene sine og forbindes med hverandre gjennom åpne kanaler kalt plasmodesmata.

Planteceller mangler lysosomer, men har i stedet utviklet store vakuoler som har overtatt funksjonen til lysosomene. Det er kloroplasten som står for fotosyntese, og den kalles derfor gjerne den fotosyntetiserende organellen.