Njuike sisdollui

Fágaávnnas

Praterobottips til læreren

Skal elevene bruke praterobot i timene dine? Her er noen tips og råd til deg som lærer.
To elever sitter i et klasserom og snakker sammen. Den ene eleven har en bærbar datamaskin. Foto.
Raba gova ođđa siiddus

Praterobot-ordliste

Praterobot/chatbot
En praterobot er et program som har trent på store tekstmengder, og den genererer tekst basert på det vi ber den om å gjøre.
Ledetekst/prompt
Instruksene eller spørsmålene vi skriver til en praterobot, kalles ledetekster (eller prompts, som er det engelske begrepet).
Generert tekst
Teksten som prateroboten lager/genererer, kalles generert tekst.
Hallusinering
Når prateroboten "lyver" og generer noe som ikke stemmer, sier vi at den hallusinerer.
Systemledetekst
Hovedinstruksen til prateroboten, som den husker gjennom hele samtalen, kaller vi systemledetekst. I NDLAs praterobot Elevhjelp var for eksempel systemledeteksten per februar 2024: "Skriv som om du er en elevhjelper for elever på videregående skole. Vær pedagogisk og motiverende."

Hva vet du om prateroboten dere bruker?

  • Sjekk hvilke prateroboter din skole / ditt fylke tillater at elevene kan bruke.

  • Har skolen databehandleravtale med tjenesten?

  • Sjekk ut prateroboten du og elevene skal bruke:

    • Ingenting er gratis. Hvis tjenesten er "gratis", hva betaler brukeren da?

      • Må elevene oppgi personopplysninger?

      • Hva skjer med personopplysningene?

      • Blir elevene eksponert for reklame?

      • Bruker prateroboten tekstene som elever skriver, til å trene videre?

      • Kan tjenesten samle inn informasjon om elevenes bruksmønster og selge den videre til en tredjepart?

    • Hvilken språkmodell bygger praterobottjenesten på?

    • Kan elevene bruke prateroboten til det de skal? Test ut oppgaver selv på forhånd!

Sju tips til lærere

  1. Hva skal elevene bruke prateroboten til?

  2. Elevene bør kunne noe om temaet på forhånd.

  3. Gode ledetekster må til for å få gode svar.

  4. Bruk av prateroboter krever god lesekompetanse.

  5. Vær kritisk til det prateroboten skriver.

  6. Prateroboter kan hjelpe oss med å forstå tekst.

  7. Varier oppgaver og gjør eleven aktiv.

1. Hva skal elevene bruke prateroboten til?

Hva ønsker du at elevene skal oppnå med å bruke prateroboten i løpet av undervisningsøkten eller perioden? Skal de lære mer om et bestemt tema, lære mer om praterobotbruk, få skrivehjelp, hente inspirasjon, øve på kildekritikk eller noe annet?

Finn ut av dette før undervisningen starter, og tilpass undervisningsopplegget til det som er målet. Avgrens oppdraget og la det være klart for elevene hva de skal gjøre og lære, og hvorfor.

Tips til bruk av praterobot i undervisningen

Med en praterobot kan du

  • få inspirasjon til idéutvikling, disposisjon av tekst og til å lage problemstilling

  • få hjelp til å forstå kunnskaper (for eksempel begreper som fotosyntese, ytringsfrihet, vekstfaktor og så videre)

  • lære å bruke praterobot som et verktøy og erfare muligheter og begrensninger

  • generere tekst og gjøre tilpasninger av den

  • vurdere generert tekst med et faglig blikk med egen kunnskap om temaet

  • øve på kildekritikk ved å sjekke robottekst opp mot troverdige kilder

  • bearbeide og forstå tekst

  • øve på språk (for eksempel vokabular eller dialog) eller øve på fagstoff om temaer som prateroboten trolig er godt trent på

2. Elevene bør kunne noe om temaet

Elever bør kunne noe om temaet fra før når de skal bruke praterobot. Siden det kan komme både riktige og feil svar fra en praterobot, må elevene kunne vurdere den genererte teksten de får. Stemmer dette? Kan elevene bruke teksten til noe? Hva kan de bruke?

Det passer bedre å bruke praterobot et stykke inn i et tema enn å starte en undervisningsperiode med praterobotbruk. Det er viktig at elever ser over og vurderer den genererte teksten og sjekker den opp mot troverdige kilder.

3. Gode ledetekster må til for å få gode svar

Selv om styrken til en praterobot er å generere tekster, krever det mye av oss å få de gode svarene. Vi må vite hvordan vi kan lage gode for å få gode svar på det vi spør om.

Vi lærere bør støtte og veilede elever i hvordan man skriver ledetekster, spesielt elever som har utfordringer med skriving. Modeller utforming av ledetekster og demonstrer skriving i prateroboten for elevene. Gjentatte forsøk og justering av ledetekster er en viktig tilnærming i bruken av prateroboter.

Fagartikkel: Ledetekster til prateroboter

Tips til ledetekster og instruksjoner

  • Still konkrete spørsmål.

  • Still spørsmål på nytt.

  • Still oppfølgingsspørsmål.

  • Spør på en annen måte.

  • Gi konteksten rundt spørsmålet og still så spørsmålet på nytt.

  • Minn prateroboten på oppdraget hvis den mister tråden.

Dialog mellom bruker og praterobot. Brukeren har spurt prateroboten hva fotosyntesen er. Skjermutklipp.

4. Bruk av praterobot krever god lesekompetanse

Prateroboter svarer villig i vei, med riktig eller misvisende informasjon. Det kan komme lange tekster og tekster med vanskelige ord.

Det kan være krevende å lese mye tekst. Elevene har ulik lesekompetanse. Vær oppmerksom på at store tekstmengder kan være utfordrende særlig for elever med lesevansker og elever med et annet morsmål.

Lær elevene å skrive instrukser slik at de kan få kortere og mer håndterlige svar. Test ut oppgavene du gir, på forhånd.

5. Vær kritisk til det prateroboten skriver

Skillet mellom praterobot og søkemotor er ikke klart for alle. Prateroboter er gode til å formulere svar og tekster som virker sannsynlige, men det kan være feil i teksten. Prateroboter er dårlige på faktakunnskap, spesielt hvis temaet handler om noe de er lite trent på.

Prateroboter kan foreslå kilder, men her er det viktig å være kritisk. Prateroboter kan oppgi relevante kilder, men de kan også dikte opp kilder, bøker og sidetall som ikke finnes. Dobbeltsjekk om kildene stemmer, og gå til originalkildene for å innhente informasjon.

Spør du en praterobot om å oppgi hvilke kilder den har brukt i samtalen, kan den svare med at den ikke kan oppgi kilder. Noen prateroboter kan henvise til riktige kilder, men ikke alltid. Og noen tjenester oppgir kilder som ikke nødvendigvis har noen sammenheng med den genererte teksten.

6. Prateroboter kan hjelpe oss med å forstå tekst

Siden prateroboter kan være gode på å gjenkjenne tekstlig struktur, sammenfatte og bearbeide tekst, kan det være et verktøy som hjelper elever å forstå tekster bedre.

Elever kan be om å få sammendrag, kortere tekst, enklere tekst eller at prateroboten skriver noe på en annen eller enklere måte. Prateroboter kan også hjelpe oss å oversette tekster til andre språk.

Oppgave: Bruk praterobot til å forstå og endre tekster

Instruksjoner

  • "Hva betyr det?"

  • "Kan du si det på en annen måte?" eller "Kan du omformulere?"

  • "Jeg forstår ikke."

  • Gi instruksjon om hva slags svar du ønsker, og hvem teksten skal være til, for eksempel: "Forklar dette til en vg1-elev som ikke kan så mange fremmedord."

  • "Kan du oppsummere denne teksten?" eller "Lag et sammendrag av denne teksten i form av ei punktliste."

  • "Kan du si det på en kortere måte?"

  • "Kan du si dette på en enklere måte?" (Obs: Dette kan gå på bekostning av det faglige innholdet, og trolig vil ikke svaret inneholde fagbegreper.)

7. Varier oppgaver og gjør eleven aktiv

Å bruke praterobot i klasserommet kan være gøy og forfriskende, men er det svært lange og gjentakende oppgaver, kan det bli monotont. Mye og "tung" tekst kan være krevende å håndtere for enkelte elever. Legg inn ulike oppgavetyper og oppdrag, og sørg for at elevene er aktive på ulike måter.

  • Unngå lange økter med mye tekstgenerering. Varier mellom ulike oppdrag elevene skal gjøre. Dere trenger ikke å bruke praterobot hele økta.

  • Ha gjerne diskusjonsoppgaver underveis, både i par og i plenum.

  • Be elever generere tekst med samme instruks/ledetekst, få dem til å sammenlikne tekstene. Hva skjer?

  • Legg opp til samarbeid, refleksjon og erfaringsutveksling om praterobotbruk i klasserommet. Elevene kan dele gode tips med hverandre og lære sammen hvordan de kan bruke prateroboter på en hensiktsmessig måte.

Kilder

Osloskolen. (2024, 11. mars). Kunstig intelligens (KI) i Osloskolen. https://aktuelt.osloskolen.no/larerik-bruk-av-laringsteknologi/digital-skolehverdag/kunstig-intelligens-ki-i-osloskolen/

Utdanningsdirektoratet. (2024, 29. februar). Råd om kunstig intelligens i skolen. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/digitalisering/kunstig-intelligens-ki-i-skolen/

Guoskevaš sisdoallu

Hva er god bruk av prateroboter i læringsarbeid? Her får du noen retningslinjer å støtte deg på.

CC BY-SADán lea/leat čállán Stina Grolid.
Maŋemusat ođastuvvon 02/22/2024