Undersøkelser og behandlinger

Eksempler på undersøkelser og behandlinger

Antibiotikabehandling

Antibiotika brukes for å behandle eller forebygge sykdom eller infeksjon forårsaket av mikrobielle sykdommer. Antibiotika hemmer veksten av patogene mikroorganismer. Det finnes forskjellige typer antibiotika med ulike egenskaper, slik at de kan rette seg mer spesifikt mot rett type mikroorganisme.

Biopsi

Biopsi er en vevsprøve som fjernes fra en levende organisme for å undersøke om det er forandringer i vevet som kan tyde på sykdom. Hensikten er å finne ut om det er behov for ytterligere undersøkelser eller behandling. Man tar ofte biopsi når funn i blodprøver eller røntgenundersøkelser gir mistanke om sykdom i et organ eller i vev.

Blodsukkermåling

Målet med undersøkelsen er å finne ut om blodsukkernivået i blodet er for høyt eller for lavt. Vi utfører denne prosedyren for å overvåke og regulerer blodsukkeret. Dette er aktuelt ved mistanke om diabetes og for dem som har diabetes eller har risikofaktorer for å utvikle diabetes.

Blodtrykksmåling

Blodtrykk blir angitt som to tall med en skråstrek mellom seg. Det første tallet er overtrykket (systolisk), og det forteller oss hvilket trykk som presses mot åreveggen når hjertet trekker seg sammen. Det andre tallet er undertrykket (diastolisk), og det forteller oss trykket mellom hjerteslagene og når hjertet hviler. Blodtrykk blir forkortet til BT.

Cellegift

Cellegift kalles også cytostatika eller kjemoterapi. Cellegift er medisiner som brukes for å svekke eller drepe kreftceller. Det finnes mange typer cellegift, alle virker hemmende på celledelinga i kroppen.

CT-undersøkelse

Forkortelsen CT kommer fra ordet computertomografi. Det er en undersøkelse der det blir tatt et tversnittbilde av et område i kroppen. En CT-undersøkelse er nyttig for å kunne påvise indre blødninger eller skader etter traumer. Den kan også påvise svulster eller avklare betennelsetilstander i kroppen. Undersøkelsen gir et nyansert og presist bilde av kroppen, men gir en stor dose med røntgenstråler.

EKG

EKG står for elektrokardiografi og er en metode der man registrerer den elektriske aktiviteten i hjertet. Ved hjelp av EKG kan man påvise om hjertet slår normalt, har en ujevn rytme eller om det er ekstraslag. Hastigheten og utbredelsen av de elektriske signalene kan også si noe om skade på hjertemuskulaturen og tykkelsen eller størrelsen på hjertet. Undersøkelsen gjennomføres ved at man fester elektroder på huden på håndledd og ankler samt over brystet. Fra elektrodene fester man ledninger som er koplet til et EKG-apparat som registrerer de elektriske impulsene i hjertet.

Endoskopi

Endoskopi er en undersøkelse der man fører et rør med elektrisk lys og speil (endoskop) inn i et av kroppens hulorganer, slik at hulrommet kan undersøkes innvendig. Undersøkelsen gjøres som regel i lokalbedøvelse. To av de vanligste undersøkelsene er gastroskopi der man går gjennom munnen og undersøker spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen, og rektoskopi der man undersøker endetarmen gjennom endetarmsåpningen.

Gynekologisk undersøkelse (GU)

En gynekologisk undersøkelse er en undersøkelse av vulva, skjeden og livmorhalsen. Denne undersøkelsen kan utføres hos fastleger og helsestasjon for ungdom. Er det behov for å undersøke livmor og eggstokker, blir man henvist til gynekolog. Ved undersøkelsen ligger kvinnen i en gynekologisk stol med beina plassert i beinholdere. Legen vil se på de ytre og indre kjønnsleppene etter sår, hevelser, fargeendringer eller utslett. Videre vil legen se inn i skjeden vel hjelp av et spekulum med glidemiddel.

Kapillær blodprøve

En kapillær blodprøve gjøres ved å bruke kapillærblod, som er blod fra de minste blodårene i kroppen. Denne undersøkelsen blir brukt for å måle blant annet blodsukkeret. Undersøkelsen blir utført ved hjelp av en liten nål som blir stukket i fingertuppen. På premature barn og spedbarn under tre måneder tas kapillære blodprøver i hælen.

Kirurgi

Kirurgi er den delen av medisinfaget hvor legen foretar operasjoner for å behandle sykdommer eller skader.

Koloskopi

Dette er en undersøkelse som brukes for å undersøke hele tykktarmen. Det blir brukt et koloskop, som er en fiberoptisk slange som er bøyelig. Koloskopet føres inn i endetarmen, og bilder blir overført til en skjerm. Ved hjelp av dette kan legen undersøke tarmens innside.

MR-undersøkelse

Ved en MR-undersøkelse (magnetisk resonans) ligger man på et magnetfelt mens en MR-maskin tar bilder ved hjelp av radiobølger. En MR-undersøkelse utstråler ikke noen form for røntgenstråling. Undersøkelsen gir ei god framstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR vise sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, blodårer, urinveier og organer som tarmsystemet.

Pulsmåling

Vi måler puls ved å telle hjerteslagene, altså når hjertet trekker seg sammen, og vi gjør det for å vurderer hvor raskt hjertet slår. Vi kjenner pulsen best på halsen og på håndleddet. Et annet ord for puls er hjertefrekvens.

Røntgen

En røntgenundersøkelse gir et todimensjonalt bilde av en kroppsdel ved bruk av røntgenstråler. Undersøkelsen kan påvise en rekke tilstander, som sykdommer i lunger eller skader i skjelett.

Spirometri

Spirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen ved hjelp av et spirometriapparat. Undersøkelsen kan måle to forskjellige egenskaper ved lungene: mengde (volum) luft som pustes ut, og strømningshastigheten på denne (flow). Til sammen gir måling av volum og flow god informasjon om lungene og luftveienes funksjon. Spirometri er en av de viktigste undersøkelsene når man skal påvise eller følge opp behandlinga av lungesykdommer som astma eller KOLS.

Strålebehandling

Strålebehandling kalles også høyenergisk røntgenstråling. Stråling virker inn på kreftcellenes arvemateriale slik at de enten dør eller slutter å dele seg.

SpO₂-måling

SpO₂ er forkortelsen som blir brukt for oksygenmetning. Oksygenmetning er hvor mye oksygen som er i blodet. Vi måler oksygenmetningen ved hjelp av et pulsoksymeter som vi fester på fingeren.

Ultralydundersøkelse (UL)

Ultralydundersøkelse brukes for å undersøke ulike organer. Under undersøkelsen blir ultralyd sendt inn i kroppen fra et lydhode. Ultralyden reflekteres fra vevsstrukturer tilbake til lydhodet og omdannes til et gråskalabilde på en skjerm ved hjelp av en datamaskin.

Urinprøve

Når det er mistanke om urinveisinfeksjon, tas en urinprøve. Urinprøven kan undersøkes på tre forskjellige måter:

Urinstix

Utføres ved å dyppe en papirstrimmel som er tilsatt kjemiske stoffer, i urin. Strimmelen endrer farge hvis det er utslag på urinprøven.

Urindyrkning

Ved mistanke om urinveisinfeksjon kan legen bestemme at urinprøven skal sendes til et laboratorium for videre undersøkelse. Hensikten er å finne ut hvilke bakterietyper som er til stede, slik at pasienten kan få riktig behandling.

Urinmikroskopi

Urinprøver blir også brukt for å undersøke symptomer på andre sykdommer enn infeksjoner. For eksempel kan blod i urinen være tegn på sykdom i øvre del av urinsystemet. Ved mistanke om nyresykdom blir urinprøven sendt til urinmikroskopi der den blir undersøkt gjennom et mikroskop.

Venøs blodprøve

En venøs blodprøve blir tatt for å undersøke om det er forstyrrelser i blodets sammensetning som kan indikere sykdom i kroppen. Blodprøven tas gjennom et innstikk i en vene på innsiden av albuen. Blodet tappes i ulike typer prøveglass, avhengig av hva som skal analyseres.