Å gjøre det beste for barnet

Å gjøre det beste for barnet er et overordnet prinsipp i alt arbeid med barn. Denne verdien er nedfelt både i Grunnlovens § 104 og barnekonvensjonens artikkel 3 punkt 1. Som barne- og ungdomsarbeider er du derfor forpliktet til å arbeide for barnets beste i alle handlinger og avgjørelser du tar i arbeidet med barn.

I arbeidet som profesjonell barne- og ungdomsarbeider er det ikke nok å ville det gode. Du også må ha engasjement og vilje til å arbeide målrettet for å realisere det som er til det beste for barna. Du må orientere deg, få overblikk, gi oppmerksomhet, gjøre vurderinger og kanskje også improvisere for at handlingene du gjør, er gode nok for resultatet du ønsker å oppnå.

Det er viktig å merke seg at det ikke bare er viljen til å gjøre godt som er viktig i dette arbeidet, men også evnen til å endre handlingsmønster når det viser seg at det du gjør, ikke gir de resultatene du forventet. For å kunne endre må du ha evnen til å være selvkritisk i det du gjør, og du må kunne korrigere og endre handlingene dine til det beste for barnet.

Alle skal ha det godt. Å arbeide for barns beste handler om at du skal jobbe for å fremme barns fysiske og psykiske helse. Dette vil også ha en forebyggende funksjon fordi det kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

For at barns fysiske helse skal ivaretas og fremmes, må barna få delta i daglige fysiske aktiviteter og ha gode måltider. Daglige fysiske aktiviteter bidrar til bevegelsesglede og motorisk utvikling. Gode måltider der barna også kan være med på matlaging, gir dem grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner.

Livsmestring handler om livsglede, trivsel, mestring og følelse av egenverd. Som barne- og ungdomsarbeider skal du hele tiden forholde deg til disse punktene slik at du kan arbeide for å gjøre det beste for barna. Det handler om å skape et trygt og utfordrende miljø der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap.

Et trygt miljø for barn har tydelige, varme og tilstedeværende voksne med klare forventninger. Voksne som ser og lytter, tolker og handler ut fra barnas atferdsuttrykk og språk. Voksne som samarbeider med barna og lar stemmen deres komme tydelig fram, slik at barna får medvirkning i hverdagen sin. Når du samarbeider med barna og handler ut fra det de uttrykker, har du mulighet til å legge til rette for gode samspillsituasjoner som skaper livsmestring og god helse.

Samspillsituasjoner gir barn mulighet til å øve seg på å samarbeide og samhandle med andre og utvikle vennskap. At du som voksen er bevisst på hvordan du kan få barn til å samarbeide, har betydning for barna du jobber med. Vennskap beskytter og fremmer god psykisk helse, utvikling og barns regulering av egne følelser.

Et trygt miljø er der barna er helt trygge på at de voksne støtter og veileder i alle situasjoner, både når det går bra, og når det går galt. Da vet barna at de kan gå til voksne for å få hjelp og støtte. Dette skaper en trygghet hos barn slik at de også tør å utfordre seg selv og utforske mer.

Lek er grunnleggende for barns sosiale og emosjonelle utvikling, og lek er viktig for livsgleden deres. I leken får de øvd seg på å være sammen med andre og å finne ut av både de uttalte og de uuttalte reglene for å være sammen. Da trenger barna tilstedeværende voksne som kan støtte og veilede.

Når vi ikke har det bra sammen

Livsmestring, helse, vennskap og tilhørighet handler om å være trygg og å være sammen. Dette fungerer når vi vet hvordan vi skal være sammen. Et signal på at vi ikke vet dette, er når mobbing oppstår. Mobbing hindrer opplevelsen av å høre til og være en betydningsfull person i fellesskapet. Som barne- og ungdomsarbeider skal du arbeide for å forebygge krenkelser og mobbing. Når et barn opplever krenkelser eller mobbing, har du plikt til å håndtere, stoppe og følge opp dette.