Praterobot og skrivevansker

Kort om skribenten

Jeg heter Tron, og jeg har dysleksi. Da jeg var barn, virket det umulig for meg å skulle lære å lese og skrive ordentlig. Men med tett oppfølging og aktiv bruk av digitale verktøy klarte jeg å komme meg gjennom utdanning, å fungere godt i arbeid – og til og med bli fagforfatter her på NDLA.

I denne artikkelen forteller jeg hvordan jeg bruker prateroboter som skriveverktøy. Dette er ikke en fasit, men kanskje du finner noen tips til hvordan du kan bruke disse kraftige, men langt fra perfekte verktøyene i din egen skriveprosess.

Praterobot: ett av mange verktøy

Vi har mange hjelpemidler og verktøy for skriving. Noen brukes av alle i form av stavekontroll på telefonen eller i Word. Annen programvare er beregnet på oss med skrive- og lesevansker. Alle disse programmene fungerer bra, men de kan føles upersonlige og minner oss om hvor vanskelig det er å skrive rett. Prateroboter, derimot, oppleves som mer behagelig å prate med, men de er ikke laget spesielt for å hjelpe oss med skriving, og det kan føre til noen ulemper du bør vite om.

Mitt tips er å bruke prateroboter, men ikke alene. Bruk dem i kombinasjon med andre hjelpemidler og på en måte som styrker skrive- og leseevnene dine.

Vanlige svakheter ved prateroboter som skriveverktøy

Prateroboter skriver dårlig norsk

Prateroboter er trent på store mengder data av varierende kvalitet. Treningsdataene er også på mange språk, men først og fremst engelsk. Dette gjør at prateroboter kan gi feil svar eller foreslå løsninger som er riktige på for eksempel engelsk, men det blir kanskje feil på norsk.

I 2025 undersøkte Språkrådet språkføringen til prateroboter. De fant flere anglisismer, altså uttrykksmåter som er mer typisk for engelsk enn norsk. For eksempel kan en praterobot skrive "Han hadde ikke møtt Mari i person ennå" (Språkrådet, 2025). På godt norsk er det bedre å skrive "Han hadde ikke møtt Mari ansikt til ansikt ennå".

Prateroboter gjør jobben for deg

Prateroboter er laget for å svare raskt og effektivt. Derfor gir de ofte et ferdig svar hvis du for eksempel ber dem forbedre en tekst. Det virker jo praktisk, men det har noen ulemper du bør være klar over.

Noen prateroboter har egne moduser for læring, men disse er ikke skrudd på som standard; du må aktivere dem selv.

Å lære av egen skriving

Raske fasitsvar er praktisk og tidsbesparende, men det er vanskelig å lære av dem, spesielt for oss med skrivevansker. For hvor i teksten er det gjort endringer, og hvorfor? Det er derfor viktig at vi ber prateroboten gå gjennom teksten steg for steg og gi forslag til forbedringer som vi så kan vurdere og arbeide inn i vår egen tekst. Dette lar oss vurdere og lære av prosessen.

Å ikke miste sin egen stemme

Det er lett å føle at det å skrive bare handler om rettskriving, men hvorfor har vi språk, og hvorfor skriver vi? Jo, for å kunne formidle det vi tenker og føler. Du har en stemme, og den er verdifull fordi den er din.

Prateroboter kan hjelpe oss, men de har en tendens til å skrive om for mye. Da kan teksten miste det personlige preget – stemmen din. Teksten blir kanskje teknisk bedre, men den blir mer upersonlig og generisk. Dette er en annen viktig grunn til at du må gå gjennom forslag fra prateroboten framfor å la den lage fasitsvar eller skrive for deg. "Smak" på forslagene og kjenn etter om dette er sånn du vil høres ut. Det er lov å takke nei eller be om andre forslag til forbedringer.

Hvordan kan prateroboter hjelpe deg med skriving?

Rette opp skrivefeil og gi tips til setningsstruktur

Prateroboter er nyttige til å avdekke skrivefeil og tunge setninger med feil struktur.

Gi prateroboten en tydelig instruksjon om hva du ønsker hjelp med, ellers vil den gjøre for store endringer i teksten.

Det er ikke alltid prateroboter finner alle feil første gangen du spør. Det er derfor lurt å rette feilene og så kopiere inn teksten til prateroboten på nytt for en ny gjennomgang.

Avdekke forvekslingsord

Vi kaller et ord for et forvekslingsord (homonym) når det likner eller høres ut som et annet ord, men har en helt annen betydning. Eksempler er vott/vått, love/låve og å/og.

Skriveprogrammer som Word klarer i mange tilfeller å avdekke når du bruker feil ord, men spesielt i lengre tekster kommer prateroboter godt med. En praterobot kan også forklare feilene.

Hjelpe med å finne riktig ord

De fleste har opplevd å ikke huske det riktige ordet i en samtale eller når de skriver en tekst. Kanskje har du det riktige ordet på tunga, kanskje kan du ordet på engelsk, eller kanskje du vet at det burde finnes et enkeltord som burde dekke det du ellers ville brukt en setning på å forklare.

Det går an å bruke synonymordbok for å finne ordet du leter etter, men det krever at du kan et synonym (et ord med veldig lik betydning) til det ordet du er ute etter.

Med praterobot kan prosessen forenkles. Forklar prateroboten hva ordet betyr, eller gi roboten setningen der ordet mangler, så får du et forslag.