LCA og GWP for brusboksen

Hvorfor er brusboksen et viktig eksempel?

Hvert år produseres det over 350 milliarder aluminiumsbokser i verden. Mange havner i panteautomaten, men altfor mange ender i naturen, i havet eller på søppelfyllinger. Dette skjer samtidig som aluminium er et av verdens mest energikrevende metaller å produsere, men også et av de mest verdifulle å resirkulere.

En gjenvunnet boks kan være tilbake i butikkhylla som en ny boks etter bare 60 dager, og å gjenvinne den krever bare 5–10 prosent av energien det tok å lage den for første gang. Likevel kastes altså millioner av bokser hver dag.

I dette eksemplet skal vi se nærmere på hva som faktisk skjer gjennom hele livsløpet til en aluminiumsboks – fra gruvedrift i Brasil til sortering i Norge – og hvor mye CO₂ den slipper ut på veien. Dette gir oss et konkret bilde på hvordan dine valg som forbruker og fagarbeider påvirker miljøet, og hvorfor god praksis med pant, sortering og materialforståelse er en viktig del av det grønne skiftet.

Hvordan påvirker brusboksen miljøet?

1. Råvareuttak

Før boksen når butikken, begynner reisen i bakken. I tropiske områder som Brasil og Guinea graves det ut enorme mengder bauksitt av jorda. Dette er naturinngrep i global skala, ofte med konsekvenser for regnskog, urfolk og biologisk mangfold. Her starter det vi kaller klimafotavtrykket, lenge før vi ser et ferdig produkt.

Aluminium utvinnes fra bauksitt, og gruvedrift og raffinering krever energi.

CO₂-utslippet er 2,5 kg CO₂e per kilo aluminium (for alumina-produksjon).

Miljøpåvirkninga er naturinngrep, partikkelutslipp og vannforbruk.

2. Transport

Vi tenker sjelden over hvor langt et materiale har reist, men transport står for en betydelig del av utslippene i et produkts liv. Råstoffene fraktes med skip, lastebil og tog gjennom flere verdensdeler.

Bauksitt transporteres fra gruver i Brasil til raffineri i Europa, og alumina sendes til smelteverk (for eksempel i Norge).

CO₂-utslippet er 0,3 kg CO₂e per kilo aluminium.

Miljøpåvirkning fra fossilt drivstoff som gir klimagassutslipp og utslipp av NO_x.

3. Produksjonsprosess

Produksjon av aluminium er egentlig å lage metall av stein. Det krever enorme mengder strøm å trekke ut det reine metallet via elektrolyse. Det er her vi virkelig ser forskjellen mellom kullkraft og vannkraft. Hvordan strømmen produseres, avgjør om produktet er en klimaversting eller et miljøbevisst valg.

Aluminium smeltes ved elektrolyse.

• I Europa brukes ofte vannkraft: GWP er cirka 4 kg CO₂e per kilo.

• I Kina brukes kullkraft: GWP er cirka 16 kg CO₂e per kilo.

Miljøpåvirkning fra elektrolyse som avgir CO₂ og fluorgasser.

4. Materialtap og svinn

Når metallet formes til bokser, er det ikke alt som blir med videre. Noe går tapt som kapp, feil og rester. Dette svinnet betyr at vi bruker mer råstoff enn vi egentlig trenger, og dermed øker klimaavtrykket. Jo mer effektiv produksjon, desto bedre for både økonomi og miljø.

Det er cirka 10 prosent svinn i støping og pressing, noe som gir ekstra ressursbruk.

Eksempel: For én boks på 13 g boks er det faktiske behovet cirka 14,5 g råaluminium.

Det ekstra utslippet utgjør 1,5 g × 8 kg CO₂e/kg = 0,012 kg CO₂e.

5. Energitype – "Strøm er ikke bare strøm"

Som allerede nevnt er ikke alle kilowattimer like klimavennlige. Om strømmen kommer fra kull, vannkraft eller sol, har enorm betydning. Den samme boksen kan ha ti ganger lavere klimabelastning om den er laget i Norge i stedet for i Kina. Energitilførsel er en av de viktigste driverne bak GWP.

• Ved produksjon i Norge: lav GWP på grunn av vannkraft.

• Ved produksjon i Kina: høy GWP på grunn av kullkraft.

Eksempel:

• norsk produksjon: 4 kg CO₂e/kg × 13 g = 0,052 kg CO₂e

• kinesisk produksjon: 16 kg CO₂e/kg × 13 g = 0,208 kg CO₂e

6. Emballering og lagring

Et produkt skal pakkes, plastes, lagres og transporteres videre. Disse prosessene skjer ofte i bakgrunnen, men summen av dem kan utgjøre flere prosent av klimafotavtrykket. Dette er spesielt viktig for produkter med kjølebehov eller farlige stoffer, men gjelder også bokser og flasker.

Vanlig emballering er pallpakking og plastfilm. Lagring med kjøling krever også mye energi.

Anslått GWP for brusboksen vår er 0,01–0,02 kg CO₂e per boks.

7. Bruksfase

En boks krever ikke strøm i bruk, men det gjelder ikke for alt vi lager. Maskiner, biler, bygninger og elektrisk utstyr påvirker klimaet gjennom hele bruksfasen. Det er her energieffektivitet virkelig gjør en forskjell, og energien vi velger å bruke, er like viktig som hvordan produktet er laget.

For brusboksen vår er det ingen utslipp i bruk, siden den er et engangsprodukt.

8. Avfallshåndtering

Alle produkter får en slutt. Om boksen havner i søpla, i naturen eller i panteautomaten, avgjør hvor mye mer miljøet må bære. Dårlig avfallshåndtering fører til nye utslipp og ressursmangel, mens gode løsninger sikrer at materialene får nytt liv.

• Hvis boksen havner i restavfall og dermed går til forbrenning, betyr det et tap av ressurser.

• Hvis den går til gjenvinning, gir det en klimagevinst.

9. Resirkulering og gjenvinning

Aluminium er kanskje verdens beste resirkuleringsmateriale. Som nevnt tidligere kan den bli en ny boks med å bruke bare 5–10 prosent av den opprinnelige energien. Derfor er gjenvinning et av de viktigste klimatiltakene vi kan gjøre. Det krever teknologi, systemer og at vi alle gjør vår del.

GWP for resirkulert aluminium er angitt til 0,5–1 kg CO₂e per kilo.

Eksempel: 13 g × 0,8 kg CO₂e/kg = 0,010 kg CO₂e

Total GWP – to scenarier

Refleksjonsspørsmål

1. Hvorfor har resirkulert aluminium så mye lavere GWP enn nyprodusert?

2. Hva kan vi gjøre for å sikre at flere bokser blir resirkulert?

3. Hvilken fase i livsløpet gir størst klimaavtrykk?