Forsøk
Feltarbeid: Påvisning av mikroplast
Ta prøver av vann, sedimenter eller veistøv og undersøk om dere finner mikroplast. Utfør ulike forsøk for å hente ut og analysere mikroplast i prøvene.

Mikroplast er plastbiter som er mindre enn 5 mm. Vi kan ofte kjenne dem igjen på fargen. På bildet er det lett å få øye på de røde og blå plastbitene. De svarte, brune og hvite kornene på bildet kan se ut som sandkorn, men det kan vi ikke si med sikkerhet før vi har undersøkt dem nærmere.
I dette forsøket skal dere påvise mikroplast i et område dere selv velger.
Prøvetaking
Ta prøver fra det dere vil undersøke. I dette forsøket er ikke hensikten å bestemme konsentrasjonen av mikroplast, så volumet eller massen av prøven dere tar, er ikke så viktig. Tilpass mengden til de beholderne dere bruker.
- Sediment
Ta prøver på ulike steder i vannkanten eller i fjæra. Bruk en liten metallspade og overfør prøvene til et prøveglass. - Veistøv
Bruk en liten kost (som ikke er laget av plast) til å samle opp veistøv. Overfør til et prøveglass. - Vann
Bruk en planktonhåv til å samle opp en vannprøve. Husk å vaske håven godt før bruk. Overfør oppsamlet vann til en prøveflaske. Et alternativ til håv kan være å samle vann i direkte i en prøveflaske og filtrere dette når dere er tilbake på skolen/laben.

Mikroplast defineres som partikler som er mindre enn 5 mm men større enn 1 mikrometer. En planktonhåv har gjerne maskestørrelse på 50–60 mikrometer og kan derfor egne seg godt til å samle opp mikroplastpartikler hvis man vil undersøke forekomst av mikroplast i vann.
Vær oppmerksom på faren for forurensing av prøvene underveis. Utstyret som brukes, må være rent før bruk. Syntetisk tøy vil kunne avgi mikroplast og komme over i prøvene.
Separering – sediment, veistøv eller kosmetikk

Lag en mettet saltløsning som dere blander med prøven dere har tatt. Plastbiter om flyter opp, kan plukkes opp med en pinsett og tas vare på for videre undersøkelser.
- Gjør klar en mettet saltløsning ved å løse 35 g NaCl til 100 mL vann.
- Overfør prøven til et begerglass. Skyll med vann for å få med hele prøven.
- Tilsett saltløsning til prøven. Rør om.
- Bruk pinsett eller pipette og ta ut plastbiter som flyter opp.
- Tilsett mer saltløsning. Rør om. Plukk ut plastbiter.
- La prøven stå i ro en stund (gjerne over natten).
- Hell øverste del av vannet gjennom et filter som står i en trakt.
- Vreng filteret og overfør innholdet til en petriskål.

Plastbiter som er for små til å plukkes opp eller som ikke flyter opp, kan fanges opp i et filter. Overfør bitene til en petriskål og undersøk videre med en stereolupe eller et mikroskop.
Separering – vannprøver
- Prøven helles gjennom et filter som står i en trakt.
Vreng filteret og overfør innholdet til en petriskål.
Analyse
- Bruk en stereolupe eller et mikroskop og let etter plastbiter.
- Bruk en pinsett eller en nål til å pirke borti. Et tips kan være å varme opp nålen og pirke borti en partikkel for å se om den smelter. Dersom den smelter, kan vi være sikre på at det er plast. Legg merke til at ikke alle typer plast smelter.
- Ta bilder av plastpartiklene med mobilen gjennom okularet til lupen/mikroskopet.
For hver plastpartikkel registrerer dere form, størrelse, farge, antall og kilde. Bruk plastleksikonet hos Miljølære.no til å bestemme hva slags plast dere har funnet:
Oversikt over utseende til ulike typer plast hos Miljølære.no
- Lag en oversikt over de ulike plasttypene dere har funnet.
- Hvilke kilder til mikroplast er viktigst?
- Hvordan kan vi som forbrukere bidra til å redusere forekomsten av mikroplast i naturen?
- En løsning mettet med natriumklorid har en tetthet på 1,2 g/mL. Hvilken type plast vil mest sannsynlig ikke flyte opp i den metta saltløsningen?
- Hvordan kan vi finne ut (grovt sett) hvilke plasttyper vi har funnet med utgangspunkt i tettheten til plasttypene?
- Undersøk tøyvaskeposer som samler opp mikroplast.
- Undersøk innhold av mikroplast i kosmetikk.