Valg av transportmiddel

I kjøretøyforskriften er buss definert som "bil for persontransport med over 8 sitteplasser i tillegg til førerplassen". Busser finnes i forskjellige klasser og modeller, og alle busser må godkjennes til sitt bruk.

Busser blir delt inn i fem klasser: Det er to klasser (A og B) for busser med inntil 22 sitteplasser, og tre klasser (1, 2 og 3) for store busser med over 22 passasjerplasser. Du kan lese mer om ulike busstyper i kjøretøyforskriften på nettsidene til Lovdata.

Til klasse 1 regner vi busser som har mer enn 45 prosent ståplasser. Dette er oftest bybusser med lavt innsteg og store dører, og med setene plassert både på tvers og på langs av kjøreretninga.

Rullestoler plasseres med ryggen mot ryggen på ei seterekke, og det skal være en lav knapp for stoppvarsel og ei nedfellbar sperre som gjør at rullestolen ikke kan velte.

Bussene i klasse 2 kalles ofte for forstadsbusser. Bussene i denne klassen har opptil 45 prosent ståplasser. Ellers har de lavt innsteg og store dører, akkurat som bybusser. Også rullestolplasser er innretta som for busser i klasse 1. Forstadsbusser har noe bedre komfort enn bybusser, men dårligere komfort enn busser i klasse 3.

Klasse 3-busser er busser som vanligvis brukes på lengre ruter, og som bare har sitteplasser. Disse bussene har en del utstyr som er nødvendig eller ønskelig ved lengre reiser. Her finner en normalt toalett, sikkerhetsbelter, kaffemaskin, leselys og stor bagasjeplass nederst. Dersom en klasse 3-buss brukes i rute, skal det finnes plass for å sikre rullestol.

Går turen til Tyskland, kan en vurdere busser som er godkjent for å kjøre i 100 kilometer i timen på tyske motorveier. For å få tempo 100-godkjenning (T-100) må bussen oppfylle en del krav. Ei slik godkjenning varer i tre år.