Risikoer og beskyttelse

Sikkerhet

Farene når du påfører maling, har ofte med løsemiddel å gjøre. De fleste løsemidla som blir brukt i maling, er brannfarlige. De er også flyktige. Det vil si at de damper og blander seg med lufta.

Hvor brannfarlig er maling?

"Flammepunktet" kan fortelle oss hvor brennbar malinga er. Flammepunktet er den laveste temperaturen der en gnist får dampen til ei væske til å ta fyr (målt under standardiserte testbetingelser).

Brennbarheten klassifiserer vi slik:

• kategori 1: flammepunkt under 23°C og kokepunkt under 35°C

• kategori 2: flammepunkt under 23°C og kokepunkt over 35°C

• kategori 3: flammepunkt mellom 23°C og 60°C

• kategori 4: flammepunkt mellom 60°C og 93°C

Informasjon om flammepunktet skal stå på sikkerhetsdatabladet til produktet.

Arbeid med løsemiddel

Løsemiddel er tyngre enn luft. Derfor stiger ikke dampen fra disse løsemidla opp i lufta. De samler seg nederst i et rom, i en kjeller eller nede i en tank.

Hvis du jobber med løsemiddel ett sted på en konstruksjon, kan avdunsting fra løsemidla samle seg i en kjeller der noen arbeider med mekanisk arbeid som skaper gnister. Slikt varmt arbeid kan da sette fyr på løsemidla, og en brann eller en eksplosjon kan oppstå.

Forholdsregler ved maling i trange rom

Jobber du i et lukka rom, forsvinner ikke løsemidla med vanlig lufting. De samler seg i rommet. Derfor må du sørge for god ventilasjon, eventuelt med vifte for å suge ut løsemidla. Da er det viktig at vifta suger ut nede ved golvet, og at det blir tilført frisk luft i pustehøyde.

Hvordan du planlegger jobben, er også viktig. Start påføringa fra bunnen og oppover. Da slipper du å stå bøyd og puste i området der løsemiddeldampen kan ha samla seg.

Gnister sammen med løsemiddel er også en stor sikkerhetsrisiko. Bruk alltid gnistfrie verktøy og antistatiske klær med hette for å unngå tenning og eksplosjon.

Det er også andre viktige hensyn å ta:

• Bruk masker med ekstern lufttilførsel.

• Bruk støvler og hansker.

• Bruk sikkerhetsliner slik at andre kan dra deg ut hvis det skjer noe, uten å sette seg selv i fare.

• Ta hvilepauser i frisk luft.

• Du må aldri røyke eller bruke åpen ild når du jobber med løsemiddel.

Konsentrasjon der en eksplosjon kan oppstå

Fare for eksplosjon blir definert som ei eksplosjonsgrense. Under den nedre eksplosjonsgrensa (LEL) er konsentrasjonen av gass for lav til at en eksplosjon kan finne sted. Over den øvre eksplosjonsgrensa (UEL) er konsentrasjonen av gass for høy til at en eksplosjon kan finne sted.

Det farlige konsentrasjonsnivået ligger mellom LEL og UEL. Der kan en eksplosjon lett oppstå. Her er blandinga av gass og oksygen brennbar og eksplosiv.

Typisk område for løsemiddel:

• mellom 1 vol. % (10 000 ppm) og 8 vol. % (80 000 ppm)

HUSK: Løsemiddeldamp er tyngre enn luft. Du må måle i ulike høyder. På bunnen av en tank kan det være en konsentrasjon som er over UEL, og i toppen av tanken en verdi som er under LEL.

Et sted midt i tanken kan det da være en konsentrasjon som ligger mellom LEL og UEL. Da er det fare for brann og eksplosjon.

Grenseverdier: maksimale eksponeringsnivå for en arbeidsplass

Det fins regler for hvor mye løsemiddel du kan bli utsatt for hver dag uten at det er direkte skadelig. Det blir kalt terskelverdien (TLV).

TLV av et kjemisk stoff er et nivå som vi antar at en arbeidstaker kan bli utsatt for uten bivirkninger dag etter dag i ei levetid. TLV er en standardisert betegnelse fra American Conference of Governmental Industrial Hygienists (ACGIH). TLV utstedt av ACGIH er de mest aksepterte yrkeseksponeringsgrensene i USA og de fleste andre land.

Yrkesmessig eksponeringsgrense (OEL)

OEL (Occupational Exposure Limits) er ei øvre grense for akseptabel konsentrasjon av et farlig stoff i lufta på arbeidsplassen for et bestemt materiale eller en bestemt materialklasse.

Den blir vanligvis fastsatt av kompetente nasjonale myndigheter og handheva ved lovgiving for å ivareta helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Det er et viktig verktøy i risikovurderinga og utføringa av aktiviteter som har med handtering av farlige stoffer å gjøre.

OEL har vært etablert for luftbårne kjemikalier på arbeidsplassen av flere bransje- og standardiseringsorganisasjoner over hele verden i over 60 år.

Forvaltningsnormen, norsk norm

Dette var et tidligere system for å etablere norske normer for ureinheter i atmosfæren på arbeidsplassen. I 2013 ble de erstatta av «Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer», utgitt av det daværende Arbeidsdepartementet, i dag Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Hvordan kan vi merke at løsemidla er der?

Vi mennesker har et innebygd deteksjonssystem for løsemiddel i nesa. Vi kan lukte vanlige løsemiddel i en langt lavere konsentrasjon enn det som er skadelig for helsa vår.

Løsemiddel kan få tilsatt lukt for at vi skal kunne kjenne dem før konsentrasjonen blir helseskadelig eller brannfarlig/eksplosjonsfarlig.

Vi kan vanligvis lukte løsemidla før grensa for den administrative normen er nådd. Vanlig luktgrense er 0,5–20 ppm.