Hopp til innhold
Oppgave

Rollespill arbeidsdeling

Arbeidsdeling er å dele produksjonsprosessen i spesialiserte oppgaver. Men hva betyr det for individ og samfunn? Kjør debatt!

Rollespillet tar for seg dette spørsmålet: Hvilke konsekvenser har for individ og samfunn? Få oversikt over oppgaven før du går i gang. Tips til aktuelt lesestoff finner du i relaterte artikler og som stikkord i rolleoversikten under.

1. Forberedelse

Arbeid i grupper på seks elever.

Fordel de ulike rollene på gruppemedlemmene. Hver rolleinnehaver forbereder seg til sin rolle ved å sette seg inn i de viktigste synspunktene rollen skal representere og argumentere for.

En i gruppa skal være møteleder, styre debatten slik at alle får lik taletid, og sørge for en kort oppsummering av debatten i rollespillet. Hvor lang tid dere trenger til forberedelse, avklarer dere innad i gruppa og med læreren.

Forslag til diskusjonsspørsmål

Burde de ansatte være med på å bestemme over bedriften?

Burde alle i bedriften få del av overskuddet hvis det går bra? Skal alle få like mye i så fall?

Hvordan kan/bør arbeidsdelingen i bedriften endres?

Hvor mye skal ansatte ha rett til å bestemme?

Skal ansatte belønnes på andre måter enn ved å få en del av overskuddet hvis de er lojale og pliktoppfyllende?

Fører arbeidsdeling til at arbeiderne mister kontroll over sitt eget arbeid, at de ikke får brukt sine egne kreative evner, og at de dermed blir fremmedgjort?

Burde arbeidsoppgaver og yrker rullere i større grad – slik at alle får ta del i flere ledd i produksjonsprosessen?

Skal det være en hierarkisk struktur i bedriften, eller skal det være en flat struktur?

Bør staten regulere private bedrifter, eller bør den eie bedrifter i større grad?

Hvordan bør ledelsen forholde seg til fagekspertisen som ansatte har?

Finnes det alternativer til arbeidsdeling slik den er organisert i samfunnet i dag?

Maskin og Mekk er ett eksempel på en bedrift der den interne arbeidsdelingen er i spesialiserte oppgaver. Hva kjennetegner arbeidsdelingen i samfunnet for øvrig – mellom ulike bedrifter og mellom ulike land? Hva kan det føre til?

Skal det være flere avtaler, lover og regler som regulerer forholdet mellom ansatte og eiere av bedriften?

2. Debatt – rollespill

Scenario: Petter Proletar har i lang tid følt at jobben hans har vært vanskelig. Han føler seg oversett og utelatt når viktige bestemmelser blir tatt i bedriften. Han er kreativ og dyktig i jobben sin, men synes slett ikke han får utnyttet dette i jobben. Tvert imot føler han seg som en brikke i maskineriet, og selv om han vet at jobben hans er viktig for samfunnet, føler han slett ikke noe eierskap til bedriften han jobber i. Dessuten føler han at lønnen er altfor lav, siden han har en nøkkelrolle i produksjonen, og han tenker at en del av overskuddet burde komme arbeiderne til gode. Han bestemmer seg for å ta dette opp med sjefen og eieren av bedriften, Kaia Kapitalsen.

Det går ikke knirkefritt. Kaia har bygd opp bedriften fra bunnen av, med egne opptjente midler og arv, og hverken bedrift eller produksjonsmidler ville eksistert uten hennes økonomiske innsats. De som jobber for henne, mottar lønn – og hun mener at dette bytteforholdet forutsetter at de ansatte retter seg etter hvordan hun mener bedriften skal styres.

Petter Proletar mener at dette handler ikke bare om ham, nei – faktisk gjelder dette mange arbeidsfolk. Han går til mediene.

Tre ivrige forskere får dermed snusen i dilemmaet og mener de har nyttige synspunkt om arbeidsdeling. Marx, Weber og Durkheim bestemmer seg for å delta i debatten – for dette er prinsipielle spørsmål de mener angår hele samfunnet. Men de har ulike meninger, og de akter å overbevise de andre partene.

Dermed havner de fem i paneldebatt om dette spørsmålet: Hvilke konsekvenser har arbeidsdeling for individ og samfunn?

Kjør debatt!

3. Etterarbeid

Møtelederen oppsummerer debatten og de viktigste poengene til hver enkelt til slutt, enten muntlig eller skriftlig. Avslutningsvis diskuterer dere i gruppa om Marx, Durkheim og Webers synspunkt bidrar til forståelse av arbeidsdeling i dagens samfunn.

Relatert innhold

Skrevet av Kristin Sundstrøm.
Sist faglig oppdatert 26.03.2021