Forskningsutvalg i kvalitative forskningsprosjekt

Hvem skal du velge ut til å delta i en undersøkelse, og hvordan skal du finne fram til dem? Hvis du for eksempel ønsker å studere asylsøkere, kan du ikke snakke med alle asylsøkere som har kommet til Norge. Du må velge ut noen og gjøre et utvalg. Det er flere forskjellige måter å velge et utvalg til et kvalitativt forskningsprosjekt, og det er først og fremst problemstillingen din som bestemmer hvilken metode som egner seg best.

I kvalitative metoder velger man som regel strategisk utvelging. Det vil si at man ut fra en faglig vurdering velger ut et begrenset antall personer eller enheter som relevante og interessante for undersøkelsen. Du må derfor være på utkikk etter eksempler som på en god måte kan gi deg informasjon om problemstillingen din.

Når du bruker strategisk utvelging, kan du både velge ut typiske tilfeller på det du vil undersøke eller mer ekstreme tilfeller som kan sette problemstillingen din på spissen. Hvis du for eksempel vil studere et rånemiljø, kan du både velge personer som på en veldig åpenlys måte identifiserer seg som rånere, helt vanlige medlemmer og personer som oppholder seg mer i utkanten av miljøet.

Hvor mange personer eller enheter trenger du å velge ut? I kvalitative forskningsprosjekt velger en ofte ganske få personer til undersøkelsen. Utvalget må bare være stort nok til å belyse problemstillingen din på en god måte.

Når du bruker strategisk utvelging, velger du ut de informantene som er godt tilpasset problemstillingen din. Det kan være personer som deler bestemte egenskaper, tilhører et bestemt miljø, har et spesielt yrke eller bor i et bestemt område.

En fare ved strategisk utvelging er at du får tak i personer som tilhører helt spesielle nettverk og miljøer. Dette er ikke noe du alltid kan unngå, men det er viktig at du er klar over skjevhetene og tar det med når du skal drøfte resultatene.

Slumpmessig utvelging

Her velger du ut de som tilfeldigvis er på et bestemt sted til en bestemt tid. Du kan for eksempel velge å intervjue dem som tilfeldigvis sitter i kantina på skolen klokka to på ettermiddagen. På denne måten kan du lettvint finne fram til deltakere. Du må imidlertid huske på at det kan være spesielle grunner til at akkurat disse personene sitter i kantina da, og det kan føre til et skjevt utvalg.

Kvoteutvelging

Her velger du først ut ett eller flere spesielle kjennetegn ved dem du ønsker å ha med i undersøkelsen. Deretter bruker du disse kjennetegnene til å velge ut hvem som skal være med. Hvis du for eksempel ønsker å studere kjønnsforskjeller, kan det være viktig å ha med like mange gutter og jenter i undersøkelser. Basert på kjennetegnet kjønn velger du derfor ut to like store grupper, én andel eller kvote med gutter og én andel eller kvote med jenter.

Utvelging ved selvseleksjon

Her velger du ut de som har lyst til å delta i undersøkelsen og melder seg frivillig til å være med. Du kan for eksempel sette opp en plakat på skolen og be om frivillige. På denne måten kan du finne fram til personer som er motivert til å delta og gjerne er interessert i tema.

Denne metoden gir deg imidlertid mindre kontroll over hvem som velger å være med eller ikke. Det kan også føre til skjevheter ved at du bare får med de som er veldig motivert til å delta.

Snøballutvelging

Her ber du den første deltakeren i undersøkelsen forslå et par andre aktuelle personer som kan være med. De nye personene du får tak i, forslår deretter andre aktuelle personer, og slik kommer du i kontakt med flere og flere. Hvis du forsker på bruken av hijab, kan du først finne en som bruker hijab og spørre henne om hun kjenner andre som bruker hijab som du også kan snakke med.

Denne metoden kan hjelpe deg å komme i kontakt med folk som har spesiell kunnskap, bestemte egenskaper eller tilhører et visst miljø. Samtidig har du selv begrenset kontroll og oversikt over hvem som blir med, og du risikerer å finne fram til personer som tilhører et helt spesielt nettverk.