Analyse og drøfting av kvalitative data
I et kvalitativt forskningsprosjekt vil de forskningsdataene du har samlet inn, bestå av tekster, observasjoner eller lyd og filmopptak. Når du skal analysere det materialet du har samlet inn, starter du gjerne med å forenkle og sammenfatte innholdet i disse tekstene. Deretter kan du ordne og kategorisere innholdet og lete etter fellestrekk og mønstre. Du bør også bruke tidligere forskning og relevant teori til å diskutere det du har kommet fram til fra flere forskjellige sider.
I et kvalitativt forskningsprosjekt foregår ofte analysen av data samtidig med datainnsamlingen. Du trenger derfor ikke vente med analysen til etter at du har samlet inn alt materialet. Etter hvert som du analyserer svarene eller observasjonene, kan du endre på problemstilling, fokus i observasjonene og spørsmålene du stiller i intervjuene. En av de store fordelene med den kvalitative metoden er at du kan tilpasse kartet til terrenget underveis i undersøkelsen.
Forskningsetikk
- De som deltar skal være anonyme. Det skal derfor ikke være mulig å kunne identifisere enkeltpersoner.
- Observasjoner og svar skal behandles konfidensielt. Du kan ikke lagre observasjoner og svar sammen med reelle navn. Bruk i stedet fiktive navn, pseudonymer eller dekknavn.
- Svarene og observasjonene du samler inn, må gjengis objektivt, nøytralt og presist. Du må ikke utelate viktig informasjon, forfalske svar eller observasjoner, eller forsøke å tilpasse materialet en bestemt konklusjon.
Det finnes ulike måter å analysere kvalitative data, og det er først og fremst problemstillingen din som bestemmer hvordan du skal gå fram, og hva du skal se etter. I starten kan det ofte være lurt å lese gjennom og gjøre deg kjent med datamaterialet. Deretter kan du forenkle og sammenfatte innholdet i materialet for å få en bedre oversikt.
Når du får en bedre oversikt over materialet, kan du lettere se mønstre og generelle tendenser. I denne prosessen kan du gjerne plukke ut enkelte sitater som på en god måte illustrer det du har funnet ut. Det kan være sitater som er typiske for mange av intervjuene eller observasjonene, eller sitater som på en tydelig måte skiller seg ut. Dette er er sitater som du også vil få bruk for når du skal presentere forskningsprosjektet senere.
En framgangsmåte for å forenkle og få oversikt over materialet er å kode det. Når du koder, finner du fram til viktige kategorier og nøkkelord som kan beskrive ulike deler av materialet. Kategoriene og nøkkelordene kalles koder, og det er problemstillingen din som bestemmer hvilke koder du skal bruke. Det kan for eksempel være viktige tema, personer, hendelser, handlinger eller årsaker.
Eksempel på kodeskjema om rusmiddelbruk blant ungdom:
Kategorier (årsaker til rusbruk) | Nøkkelord fra materialet | Sitater fra materialet |
|---|---|---|
Nysgjerrighet | "Fortellinger fra andre", "Finne ut selv" | "De andre snakket så mye om det, så jeg fikk lyst til å prøve." "Ville vite hvordan det var." |
Miljøet | «Vennene spør», «Utenfor», «En av gutta» | "Det var noen av gutta som startet, så ble alle med. Jeg hadde ikke lyst til å si nei når de andre spurte. Alle gjorde det. Hvorfor skulle jeg være den eneste som ikke ble med? Ville ikke være utenfor. Ville være en av gutta. " |
Rusen | «Deilig følelse» | "Første gang jeg prøvde. Det var skikkelig deilig. Vi fikk latterkrampe og alt var skikkelig kult." |
Dette er et eksempel på kodeskjema for en undersøkelse om rusmiddelbruk. Problemstillingen i undersøkelsen er: Hva er årsakene til illegal rusmiddelbruk blant ungdom? Basert på fem dybdeintervjuer med ungdom har forskeren først funnet fram til noen viktige nøkkelord og sitater som oppsummerer viktige deler av materialet. Ut fra disse nøkkelordene og sitatene har forskeren deretter kommet fram til tre kategorier med årsaker til rusmiddelbruk (nysgjerrighet, miljøet, rusen). Disse kategoriene blir til slutt brukt til å lage et skjema hvor de ulike nøkkelordene og sitatene som forskeren har samlet inn, kan sorteres.
Når du analyserer, tolker du materialet på en bestemt måte. Det er viktig at du begrunner din tolkning med det tekstmaterialet du har samlet inn. Samtidig vil det alltid kunne finnes andre mulige tolkninger av det samme materialet. For å få en best mulig forståelse av det fenomenet du forsker på er det derfor viktig at du drøfter tolkningene dine og utforsker alternativer. Spør deg selv om det kan finnes andre forklaringer og diskuter disse ulike tolkningene opp mot hverandre.
Hvis du for eksempel undersøker kroppspress blant ungdom, kan det hende at informantene dine sier at de i stor grad møter dette kroppspresset på sosiale medier. Det kan tolkes som om sosiale medier skaper et overdrevent fokus på kropp hos ungdommer. En alternativ tolkning er at ungdommene selv oppsøker sosiale medier og bruker dem aktivt til å kommunisere kroppsfokuserte bilder. Det trenger derfor ikke være de sosiale mediene i seg selv som skaper kroppspress.
En drøfting består imidlertid ikke bare av at du kommer med argumenter for og imot en bestemt tolkning. Du må også veie de ulike tolkningene opp imot hverandre for å finne ut hvilken av dem som forteller mest og veier tyngst.
Det er også viktig at du drøfter mulige feilkilder ved det du har funnet ut. Kan utvelgelsen av informanter, spørsmålene du stilte, eller måten du observerte på ha påvirket resultatene av undersøkelsen på en bestemt måte? Kan det for eksempel hende at noen informanter har misforstått spørsmålene eller løyet? Kan det være noen feilkilder i måten du registrerte og analyserte materialet, noe du kanskje har misforstått eller unnlatt å få med deg?
Når du analyserer og tolker forskningsmaterialet ditt, kan du også trekke inn relevant teori og forskning. Ulike teorier kan hjelpe deg å oppdage nye sider i forskningsmaterialet ditt og gjøre det lettere å diskutere resultatene dine fra flere forskjellige vinkler. Det kan også være interessant å trekke inn tidligere forskning på det temaet du undersøker. Da kan du for eksempel peke på likheter og forskjeller mellom de svarene og observasjonene du har samlet inn og tidligere forskning.
Relatert innhold
Om hvordan du bruker innsamlet informasjon til å diskutere problemstillingen
Andersen, G. (2008). Analyse og tolkning av det empiriske materialet. NDLA. Hentet fra https://ndla.no/nb/subjects/subject:ee3f7a15-feb6-4e78-8b37-65930ad73a09/topic:432baee9-5671-47ce-870e-48b8fc3b7a42/topic:b3fbb969-5f03-44d9-8aca-8b77416e72bf/resource:1:57135
Eriksen, T.H. ( 2010). Små steder - store spørsmål. Innføring i sosialantropologi. Oslo: Universitetsforlaget.
Grønmo, S. (2004). Samfunnsvitenskapelige metoder. Bergen: Fagbokforlaget.
Melvær, K. (2014). Forskning for forskerspirer. Hentet fra https://holbergprisen.no/sites/default/files/2019-11/Forskning%20for%20forskerspirer%202019_ALT_mindre.pdf
Schiefloe, P.M. (2019). Mennesker og Samfunn (3. utg.) Oslo: Vigmostad & Bjørke.