Krïhken barkoe-haarjanimmie

Her lærer du å samtale om å ha yrkespraksis på et annet sted. Du lærer å fortelle om å bo hos besteforeldre og om å besøke slektninger. Du øver også på slektskapstitler for besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn på mors side.

Nïejte viskes tråajjine jïh bieljie-skuahpah tjeapohken bïjre, dovvemesijjesne tjåådtje. Guvvie.

Datne lïerh

Nå lærer du

å fortelle om yrkespraksis
å fortelle om å bo hos og besøke slektninger
slektskapsbetegnelser på mors side
å stille spørsmål og svare på spørsmål
veksle bruken av verb i presens og preteritum

1. Goltelh, lohkh jïh vaestedh

Daan tjaktjen Krïhke

0:00

Fremdriftsindikator

-0:00

Velg avspillingshastighet

Lyd: Maria Kråik Stenfjell / CC BY-SA 4.0

Daan tjaktjen Krïhke sov voestes barkoe-haarjanimmiem utni aktene snæhkere-sïeltesne Mussierisnie. Dennie barkoe-sijjesne göökte våhkoeh barki. Tjidtj-aajja gon tjidtj-aahkan luvnie årroeji mearan desnie. Dan luste dejgujmie årrodh jïh abpe slïektine tjidtjien bielesne gaavnesjidh.

Krïhke mahte fïerhten barkoe-biejjien mænngan guessine slïekti luvnie mïnni, gåeskien, muahran jïh jyönen fuelhkiej luvnie. Tuhtji lustemes gaajhkh sov gaektsie åerpelh jïh vielpelh gaavnesjidh. Krïhke muahran luvnie hïelje-barkoem aaj utni. Sov göökte onne aajkohkh geehti mearan muahra barkosne. Dej aajkohki nommh Tåamma jïh Ingke. Dah golmen jïh nieljien jaepien båeries. Krïhke lij maana-geehtijinie desnie giesie-eejehtallemisnie aaj. Krïhke tuhtji tïjje dan varki vaasi. Dle dan luste dovne Mussierisnie barkedh jïh slïekti luvnie årrodh.