Filosofiens disipliner

Fem hoveddisipliner

Tradisjonelt har det vært vanlig å dele opp filosofien i fem ulike deler:

• erkjennelsesteori
• etikk
• metafysikk
• estetikk
• logikk

Erkjennelsesteori – Hva er viten?

Erkjennelsesteori eller epistemologi utforsker hva vi kan vite. På skolen får vi kunnskap, men hva vil det si å ha kunnskap om et tema? Hva er kunnskap? Av og til hender det at den kunnskapen vi lærer på skolen ikke stemmer, men hvordan kan vi skille mellom det som er sant og det som er usant? Erkjennelsesteorien undersøker hvordan vi kan oppnå kunnskap om verden, og hvordan vi med sikkerhet kan vite at noe er sant.

Kan vi stole på sansene?

Et spørsmål erkjennelsesteorien har vært opptatt av, er om vi kan stole på sansene våre. Er det sansene eller fornuften som gir oss den sikreste kunnskapen om verden?

Hvis du for eksempel ser et sugerør i et glass vann, virker det som om det har en liten knekk. Betyr slike illusjoner at vi ikke kan stole på sansene våre i andre sammenhenger? Og har vi egentlig noen andre kilder til kunnskap om verden rundt oss enn det vi ser, hører, lukter og kan ta og føle på?

Etikk – hva er rett og galt?

Etikk utforsker moralen, hva som er rett og galt, godt og ondt, og hvordan vi burde leve. Hver dag blir vi stilt overfor rekke ulike situasjoner der vi må avgjøre hva som er moralsk riktig å si og gjøre. I etikken reflekterer vi over hva som begrunner disse moralske valgene. Vi utforsker også hvordan ulike etiske prinsipper kan anvendes i konkrete situasjoner. I etikken stiller vi også mer grunnleggende spørsmål: Hvor kommer moralen fra? Finnes det moralske sannheter? Er moralen basert på følelser eller fornuft?

Aktiv dødshjelp

Er aktiv dødshjelp (eutanasi) rett eller galt?

Bør mennesker selv få lov til å bestemme hvor og når de skal dø og få hjelp til det hvis de ønsker?

Eller er det moralsk galt for leger og helsepersonell å aktivt bidra til at et annet menneske dør?

Debatten om aktiv dødshjelp består av flere vanskelige etiske spørsmål og dilemmaer.

Metafysikk – Hva er virkeligheten?

Metafysikk undersøker virkelighetens struktur og vesen. Er den fysiske virkeligheten som omgir oss det eneste som eksisterer, eller finnes det en annen virkelighet som vi ikke kan se? I metafysikken stiller vi spørsmål som: Hva er tid? Hva er bevissthet? Har mennesket fri vilje? Siden metafysikken stiller de mest grunnleggende spørsmålene om virkeligheten, undersøker metafysikken hva som ligger til grunn for alle de andre disiplinene innen filosofien.

Har mennesket en sjel?

Dette er et metafysisk spørsmål som går tilbake til antikkens Hellas.

Består mennesket bare av en fysisk kropp, eller har vi også en sjel?

Hvis vi har en sjel, hva er den, og hvordan er den knyttet sammen med resten av kroppen vår?

Er sjelen avhengig av kroppen for å eksistere, eller fortsetter den å eksistere etter at vi dør?

Estetikk – Hva er skjønnhet?

Estetikk undersøker hva skjønnhet er. Den utforsker hva kunst er og hvordan vi vurderer den. I bredere forstand utforsker estetikken hvordan vi sanser og opplever oss selv og verden rundt oss. Vi er hele tiden omgitt av objekter som vi bedømmer som vakre eller stygge, behagelige eller ubehagelige. Hvorfor blir vi så sterkt påvirket av disse objektene? Hvorfor synes vi noe er vakkert og noe annet er stygt? Kan kunsten være en kilde til sannhet, og kan den gjøre oss til bedre mennesker? Dette er noen av spørsmålene vi utforsker innen estetikken.

Hva er skjønnhet?

Finnes det noen objektive kriterier for hva som er vakkert, eller er det bare avhengig av vår personlige smak og behag?

Mona Lisa av Leonardo da Vinci er verdens mest kjente maleri.

Er det noen objektive kjennetegn ved dette maleriet som gjør det vakkert, eller er det fullstendig subjektivt?

Hvis smaken er helt subjektiv, går det da an å snakke om at det eksisterer god eller dårlig kunst?

Logikk – Hva er tenkningens lover?

Logikken utforsker reglene og prinsippene for rasjonell argumentasjon. Hva kjennetegner et gyldig eller ugyldig resonnement? Hvordan kan vi slutte oss fra en ting til noe annet? Siden all filosofi er basert på rasjonell argumentasjon, er logikken en del av alle filosofiske undersøkelser. Logikken er filosofiens verktøy.

Et paradoks

En måte å studere logikk er å utforske logiske paradokser. Et paradoks oppstår når et tilsynelatende fornuftig resonnement leder til en selvmotsigelse. Et eksempel er Eubulides' paradoks som starter med to påstander:

1. En sandhaug er en haug med sandkorn.

2. Hvis vi fjerner et sandkorn, er det fremdeles en sandhaug.

De fleste ville være enig i at begge disse påstandene er sanne, men hva skjer hvis vi fortsetter å fjerne sandkorn? Til slutt står vi igjen med ett eneste sandkorn, og ett sandkorn er ikke en sandhaug. Det virker derfor som de to påstandene vi startet med, ikke er sanne likevel. Det oppstår en logisk selvmotsigelse. I dette tilfellet er årsaken til problemet at en sandhaug ikke har en presis definisjon.

Andre disipliner

Det er flere andre disipliner eller underkategorier i filosofien i tillegg de fem vi allerede har nevnt. Filosofer er ikke enige om hvilke disipliner som er de viktigste eller om hvordan filosofien bør deles opp.

Her er noen eksempler på andre filosofiske disipliner:

• Politisk filosofi: studerer samfunnets organisering og andre politiske spørsmål
• Språkfilosofi: studerer språkets struktur og egenart
• Vitenskapsfilosofi: studerer vitenskapens metoder og resultat på en kritisk måte
• Feministisk filosofi: studerer filosofiske spørsmål ut fra et feministisk perspektiv
• Religionsfilosofi: studerer religiøse fenomener og spørsmål
• Bevissthetsfilosofi: studerer bevisstheten
• Eksistensfilosofi: studerer grunnleggende vilkår for menneskets eksistens

Trenger du mer fordypning? Les en artikkel om filosofiens disipliner på Store norske leksikon.