Språket er nøkkelen

Se kortfilmen Bonki (lengde 19:51):

Diskuter med sidemannen:

• Hvordan framstiller filmen forholdet mellom samisk og norsk?
• Hvorfor tror dere Nils ikke reagerer før han hører samisk?
• Hva går tapt om samisk, språket til Nils, forsvinner for godt?

Samiske språk i faresonen

Eksperter regner med at det er 6 000–7 000 språk i verden i dag. I følge UNESCO vil omtrent halvparten av disse språkene dø ut om 100 år (Unesco, u.å.).

Sørsamisk og lulesamisk er, i følge UNESCO, alvorlig truet (Larsen, 2009). Nordsamisk, som er det største samiske språket i Norge, er klassifisert som det litt mildere definitivt truet.

Vi kan altså slå fast at de tre eksisterende samiske språkene i Norge står i fare for å forsvinne, sammen med 3 000–4 000 andre språk i verden.

Hvorfor er samisk truet?

Vi må se på tre faktorer som bidrar til at samisk er utrydningstruet:

Fornorskinga

Staten Norge må ta mye av skylda for at antallet samisktalende falt kraftig utover på 1900-tallet. På grunn av fornorskingspolitikken unnlot foreldre å lære barna morsmålet sitt. Årsaken var at det å være same, var skambelagt. Faktisk visste mange barn ikke at de var samiske før i voksen alder. Foreldrene deres snakket samisk med hverandre i det skjulte.

Urbanisering

Tidligere var det vanlig for barn som ble født i samiske familier å bli værende og ta over reindrifta. I lokalsamfunnet var samisk omgangsspråket, både blant familier, venner og på butikken.

I dag er primærnæringer, som reindrift, i sterk nedgang. Som en følge av dette flytter mange fra bygd til by. I byene er det ikke lenger samisk som er omgangsspråket. Her møter derimot samene majoritetsspråket norsk overalt. Dermed blir det færre anledninger til å bruke morsmålet sitt. I dag snakker mange unge samer bedre norsk enn samisk (Regjeringen, 2014).

Forhold på skolen

Foreldre kan velge samisk som enten første- eller andrespråk på skolen for barna sine. Antallet som velger ett av de tre samiske språkene om førstespråk, er ganske stabilt, men det er flere som velger samisk som andrespråk nå enn for 20 år siden (SSB, 2026). Dette er gode nyheter!

Men det er stor mangel på lærere som kan undervise i og på samisk. Dette gjelder alle de tre samiske språkene. Når samisk ikke lenger er førstespråk hjemme eller blant venner, blir skolen den viktigste kilden til å lære og bevare språket.

Heldigvis velger noen å satse på en framtid som lærer i samisk. Møt Susanne Næss Guttorm som byttet studieretning for å være med på å redde samisk språk: Intervju med Susanne Næss Guttorm på NRK.

Hva må til?

Vi kan peke ut fire momenter som må til for at samisk skal overleve, og til og med kan vokse:

1. Foreldre må snakke samisk til barna sine.
2. Foreldre må velge samisk som første- eller andrespråk når barna deres starter på skolen.
3. Barn og ungdom må ha gode lærere.
4. Norge må føre en offensiv språkpolitikk. Samisk skal være en naturlig del av det offentlige språket i områdene i nord der norsk og samisk er likestilte språk.

Er det håp?

Det er ingen fasit på om samisk kommer til å overleve de neste 100 årene. Unesco mener det er liten sjanse for det, men den voksende stoltheten blant mange unge samer i dag taler for det motsatte (Larsen, 2009).

Kanskje kan det sees på som en lovende tendens at en av verdens mest sette filmer, Frost 2, inneholder samiske elementer og skal dubbes til nordsamisk (NRK Sápmi, 2019)?

Se dette klippet på NRK (lengde 1 minutt) som viser et lite utdrag fra filmen: Frost på samisk.