Sy votter med samisk inspirasjon - Produktutvikling og skapende prosesser (DT-DTH vg1) - NDLA

Hopp til innhold
Arbeidsoppdrag

Sy votter med samisk inspirasjon

Her viser vi trinn for trinn hvordan du kan sy samiskinspirerte votter i tekstil.
Utstyrsliste

Du trenger følgende utstyr:

  • ytterstoff (i denne beskrivelsen er det brukt et vevd ullstoff som er lett tovet, men du kan også bruke andre materialer)

  • fôrstoff (i denne beskrivelsen er det brukt et fast bomullsstoff)

  • ullstoff eller annet materiale til dekorasjon

  • stoffsaks og papirsaks til utklipping av mønster

  • målebånd og linjal

  • skredderkritt

  • sytråd som passer med fargene du har valgt til stoffene og dekorasjonen

  • fingerbøl

  • polyestertråd eller annen sterk sytråd (i denne beskrivelsen er det brukt en vokset polyestertråd)

  • synål

  • symaskin

I beskrivelsen ble det brukt omtrent 30 x 85 cm stoff. Hvis det er flere som skal sy i samme type stoff, kan dere forsøke å plassere flere deler utover slik at dere får utnyttet stoffet best mulig.

Om mønsteret

Mønsteret som er vedlagt, er til ei damehånd. Du kan endre mønsteret som du selv ønsker, i lengden og bredden. Husk å forlenge mønsteret tilsvarende på alle deler.

Mønsteret består av tre deler: Del A er overdelen, del B og C er innsiden av votten. Del B og C skal sys sammen først. Del B har en litt større tommel enn del C. Tommeldelen skal rynkes mot den på del C. Del A er også litt større enn de to andre delene, og den skal også rynkes litt.

Rynkene skal plasseres slik at votten får en god passform og sitter godt i hånda. Du kan for eksempel plassere rynkene der hånda og tommelen bøyer seg naturlig.

Om du ønsker å sy en vott uten rynker, kan du legge mønstrene oppå hverandre. Da ser du hvor mye du må ta bort for å gjøre del A og B litt mindre.

På mønstrene er det noen markeringer. Markeringene på tuppen av tommelen skal møte hverandre når du syr del B og C sammen. Markeringene på toppen av håndflaten skal også møte hverandre når du syr del A sammen med del B og C. Alle delene har et punkt som er markert med et kryss. Disse punktene skal også møte hverandre når du syr. Det er viktig at du markerer alle punktene fra mønsteret over på stoffet.

Relatert innhold

Del 1: Klipp ut delene til vottene

Når du klipper eller skjærer ut delene til et produkt i tekstil, må du tenke på at du skal utnytte materialet på best mulig måte. 

Først plasserer du mønsteret på stoffet. Husk å plassere mønsterdelene i henhold til trådretningen. Bruk skredderkritt til å tegne rundt alle mønsterdelene før du klipper ut delene. Bla i presentasjonen under for å følge de ulike stegene i klippeprosessen.

Del 2: Sy sammen votten for hånd

Mellomlegg er vanlig innen mange typer duodji. Når du har mellomlegg i sømmen, vil den bli stødigere og holde lenger. I presentasjonen under viser vi syprosessen trinn for trinn.

Relatert innhold

Del 3: Sy fôret

Du kan sy fôret med symaskin. Bla i presentasjonen under for å følge de ulike stegene i syprosessen.

Relatert innhold

Del 4: Lag dekor

Duodjiprodukter dekoreres ofte med tekstiler i ulike farger. Fargene i dekoren blir som regel tilpasset fargen på materialet. Grunnfargen til dekoren er gjerne rød, kombinert med grønt, gult/hvitt eller blått. Andre farger blir også brukt, ofte i kombinasjon med primærfargene og grønt. I dekor på tradisjonell duodji kombineres sjelden farger som gir lite kontrast, som for eksempel blått og grønt ved siden av hverandre.

Kanting og mellomlegg i sømmen er en del av dekoren. Kantingen står ofte i kontrast til fargen på grunnmaterialet. Bla i presentasjonen under for å se hvordan du kan dekorere kanten rundt åpningen til vottene.

Del 5: Egenvurdering

Vurder den håndverksfaglige kvaliteten på arbeidet ditt ut fra

  • holdbarhet

  • funksjon

  • estetisk uttrykk

Relatert innhold

Fagstoff
Votter sydd i reinskinn

Samiske skinnvotter ble sydd av leggskinnet til reinen. Forma på skinnet har gitt forma på produktet. Dekoren ble laget i tekstil.

Fagstoff
Form og funksjon

Funksjon kan forklares med bruksmåte. Formen på en gjenstand viser hvordan funksjon og uttrykk henger sammen. Utseende og bruksmåte er ikke tilfeldig.

Skrevet av Berit Kristine Andersen Guvsam og Sara Inga Johansdatter Utsi Bongo.
Sist faglig oppdatert 28.02.2022