Klauvene blir utsatt for store påkjenninger når de skal bære store og tunge dyr. For å kunne vurdere klauvhelsa i storfeflokken er det viktig at du vet hvordan klauvene er oppbygd.
Gode klauver er viktig for dyras helse og velferd.
Klauvkapselen er den ytterste delen av klauven og består av horn. Den skal beskytte de indre delene av klauven mot infeksjoner og andre påvirkninger fra miljøet.
Klauvens ytre anatomi
Klauvkapselen
omslutter hele klauven og består av vegghorn, sålehorn og ballehorn.
Vegghornet
er den ytterste delen av klauven. Laget av hardt og slitesterkt materiale. Består av indre og ytre klauvvegg.
Såle/sålehorn
er den fremste delen av bæreflata til klauven. Den er ikke like slitesterk som vegghornet.
Ballehorn
er den bakerste delen av bæreflata til klauven. Den er elastisk og også mindre slitesterk enn vegghornet. Tar lett opp fuktighet.
Den kvite linje
er overgangen mellom de ulike delene av klauvkapselen. Består av mjukt horn og er utsatt for skader og sjukdom. Den kvite linjen er ikke alltid kvit.
Klauvspalte
er åpningen mellom inner- og ytterklauven.
Kronrand
er overgangen til huden over klauven. Består av mjukt horn.
De indre delene av klauven består av klauvbein, kronbein, kodebein og klauvsenebein samt klauvleddet, den elastiske balleputa og de nedre tåligamentene.
Klauvens indre anatomi
Strekkesenene
er festet øverst og lengst fram på klauvbeinet.
Kodebeinet
ligger mellom kronbeinet og leggbeinet.
Kronbeinet
er det andre beinet i tåa og ligger i overgangen mellom klauvkapselen og nederste del av beinet.
Klauvbeinet
ligger innenfor klauvkapselen og utgjør tåa i foten. Det er festa med ulike sener.
Klauvleddet
er forbindelsen mellom klauvbeinet og kronbeinet og ligger i den øvre delen av klauvkapselen.
Klauvsenebeinet
er et lite bein som ligger i bakkant av klauvleddet.
Balleputa/fettputa
er elastisk og inneholder mye fettvev. Den ligger innenfor ballepartiet på klauven. Den har en viktig funksjon som støtdemper. Klauvens blodsirkulasjon og stabilisering av klauvbeinet i klauvkapselen er også avhengig av balleputa.
Bøyesener
De dype bøyesenene er festet i kronbeinet, mens de overfladiske bøyesenene er festet nederst på klauvbeinet.
De nedre tåligamentene
deles inn i de nedre og øvre tåligamentene. De skal holde innerklauven og ytterklauven sammen, ligger rett innenfor klauvspalten og består av korsbånd som går mellom de to klauvdelene.
En normal klauv skal ha en god vinkel på både frambeina og bakbeina. Den framre klauvveggen skal være omtrent 7,5 cm på en normal kuklauv, målt fra tåa og opp til kronranda. Klauvspalten skal være åpen og ha en avstand på 1–2 cm mellom klauvspissene. Framklauvene skal helst være symmetriske og like store, mens den utvendige bakklauven kan være litt større enn innerklauven.
Unormal klauvform
Hvis dyra går på for hardt eller for mjukt underlag, vil ikke klauvene vokse normalt. Arvelige faktorer kan også være en årsak til at klauvene utvikler seg feil. Unormale klauvformer vil føre til feilbelastning og smerter hvis de ikke behandles. Dette kan du lære mer om i artikkelen om klauvhelse og klauvpleie.
