Klauvhelse og klauvpleie

Klauvhelse

God klauvhelse er viktig, derfor er det viktig at du lærer deg å være bevisst på hvordan dyra dine går. Dyr som går normalt uten å vise tegn til smerte, har som regel også god klauvhelse. Men vet du hva vil det si å "gå normalt"? I tabellen under er det noen tips.

Smittsomme og hygienerelaterte klauvlidelser

Det finnes mange smittsomme klauvlidelser, men her vil vi bare nevne de som er mest utbredt hos norsk storfe.

Digital dermatitt (DD)

• Smittsom og alvorlig hudbetennelse i klauvspalten som skyldes en bakterie (Treponema).

• Smittevern er viktigste tiltak. Prøv å begrense innkjøp og kontakt med dyr fra andre buskaper. Besøkende i fjøset må bruke smittesluse.

• Bakteriene liker fuktig og skittent miljø, så godt reinhold er viktig for forebygging. Desinfiserende fotbad kan brukes for å hindre videre spredning i besetninga.

• Vanskelig å bli kvitt. Ta kontakt med dyrlege og klauvskjærer for rask behandling.

Mild dermatitt

• Mild og overflatisk hudbetennelse som er lite smittsom.

• Oppstår helst når dyra går i skittent og fuktig miljø.

Hornforråtnelse

• Hornet i bakre del av klauven brytes ned.

• Forebygges ved å holde det reint der dyra går.

• Oppstår sjelden når dyra er på beite.

Klauvspalteflegmone

• Smittsom infeksjon som starter i klauvspalten og brer seg til underhuden.

• Skyldes en tarmbakterie (Fusobacterium necrophorum) som finnes i møkka.

• Forebygges med godt reinhold og smittevern.

Limax

• Hevelse i klauvspalten.

• Oppstår på grunn av irritasjon eller betennelse i klauvspalten.

• Kan utvikle seg til å bli en stor og vond byll.

• Bør fjernes. Etter fjerning skal klauven behandles med salisylsyre og bandasjeres.

Bilder av de ulike klauvsjukdommene finner du i Nordisk klauvatlas (PDF).

Klauvskjæring

Du bør ha en sertifisert klauvskjærer til å utføre jobben så du er sikker på at dyra behandles på en måte som ivaretar dyrevelferden. Du finner liste over sertifiserte klauvskjærere som er tilslutta Norsk klauvskjærerlag, på Animalias nettsider.

For å sikre god klauvhelse må du som bonde sørge for at klauvene skjæres ved behov. Behovet for klauvskjæring varierer avhengig av hva slags drift du har. Animalia anbefaler at du følger disse retningslinjene:

• Alle kyr og kviger eldre enn 18 måneder kontrolleres i klauvboks og skjæres etter behov.

  • i båsfjøs og i kjøttfebesetninger minst en gang i året

  • mjølkekubesetninger med løsdrift og ytelse inntil 9 000 kg minst to ganger i året

  • mjølkekubesetninger med ytelse over 9 000 kg tre ganger i året

• Ved mye klauvsjukdom kan enda hyppigere skjæring / kontroll i klauvboks bli nødvendig.

• Forsøk å tilpasse klauvskjæringa til kalvinga. To til tre måneder før kalving anbefales (kan skje inntil 14 dager før kalving).

Utstyr til klauvskjæring

Det er vanlig at klauvskjæreren har med seg sin egen klauvboks når hen kommer, og at alt nødvendig utstyr er på plass i klauvboksen. Men du bør også ha utstyr til klauvskjæring tilgjengelig i fjøset, i tilfelle det oppstår akutte skader som må behandles umiddelbart. Det er uansett alltid viktig at du vet hva du holder på med når du skal skjære klauver, for hvis du gjør det feil og skjærer for langt inn, blir det veldig smertefullt for dyra!

Klauvboks

Når klauvskjæreren kommer, trenger hen å plassere klauvboksen på en egnet plass. Dagens hydrauliske klauvbokser krever mer plass enn de tradisjonelle, og du bør tenke gjennom hvor den bør stå for at jobben skal kunne gjøres best mulig.

Vinkelsliper

Det er vanligst å bruke en vinkelsliper for å file ned klauvhornet, og det er viktig å bruke slipeskiver som egner seg til klauvskjæring.

Klauvkniv (hovkniv)

Klauvkniven brukes for å skjære ut sjukt og skadd klauvhorn etter at du har brukt vinkelsliperen til å file ned det ytterste laget. Klauvkniven er ganske kort og formet slik at den ligger godt i hånda. Knivbladet er som regel skarpt på begge sider og ender i en krumbøyd spiss sånn at du kan grave ut det skadde klauvhornet.

Hovklinge og klubbe

Dette er utstyr som var mye brukt før det ble vanlig å bruke vinkelsliper. Når du bruker hovklinge og klubbe, er det større fare for å skjære for langt inn i klauven, og da er det stor fare for infeksjon og halthet i neste omgang.

Bandasje

Ved behandling av sjukdommer eller skade i klauvene er det viktig at den delen av klauven som er behandlet, kan holde seg noenlunde tørr og rein de første dagene. Derfor er det viktig at du har bandasje tilgjengelig ved klauvskjæring.

Ved alvorligere skader i klauvene kan det være nødvendig å lime fast avlastningsklosser eller kalosjer på klauven. Det er alltid dyrlegen som utfører behandlinga ved så alvorlig skade.

Sårspray og bakteriedrepende midler

Salisylsyre i pulverform er bakteriedrepende og brukes hvis kua har digital dermatitt eller limax, og det finnes også ulike klauv- og sårsprayer som kan brukes forebyggende. Repiderma er et eksempel på en forebyggende klauv-/sårspray.

Oppgaver

Spørsmål fra teksten

Praktiske oppgaver

1. Prøv å bedøm klauvhelsa hos storfe i ei besetning du kjenner. Ta notater så du husker det du ser. Til hjelp i vurderinga kan du bruke dette skjemaet på nettsida hos Animalia.

2. Hvilke rutiner er det for klauvskjæring i denne besetninga? Prøv å finne svar på følgende:

   1. Hvor ofte er det klauvskjæring hvert år? Sammenlikn svaret med det Animalia anbefaler, og vurder om det er passe i denne besetninga.

   2. Hvem utfører klauvskjæringa? Er det en fast klauvskjærer?

   3. Hvor plasseres klauvboksen i fjøset?

   4. Hvordan er organiseringa i fjøset? Dyreflyt og arbeidsoppgaver.

   5. Hva tenker du om rutinene? Ville du løst det på samme måte?

3. Finn ut om det er noen spesielle utfordringer med klauvhelsa i besetninga. Har du noen tanker om hva som kan gjøres for at det skal bli bedre?

4. Finn ut hva som kreves for å bli sertifisert som klauvskjærer i Norsk klauvskjærerlag.