Griseraser

Norsk landsvin

Det organiserte avlsarbeidet på norsk landsvin startet i 1963. Denne rasen har sitt opphav i gamle norske griser og deres slektninger i nabolanda våre. Norsk landsvin har lys hud og lang kropp, har god fruktbarhet og vokser fort.

Yorkshire

Yorkshire stammer fra England, og de første grisene av denne rasen kom til Norge på 1800-tallet. På midten av 1900-tallet var det omtrent like mange yorkshiregriser som norsk landsvin her i landet. Det er ikke så lett å se forskjell på yorkshire og norsk landsvin, og de fleste avlspurkene vi har i dag, er krysninger av de to rasene.

Duroc

Denne rasen er egentlig amerikansk og kom til Norge rundt 1980. Duroc er rødbrune griser som har litt kortere kropp og kraftigere bein enn landsvin og yorkshire. Siden rasen har mye intramuskulært fett i ryggmuskelen, gir den kjøtt med god smak. Dette er en av grunnene til at den ble importert til Norge for å brukes som farrase i avlen.

Hampshire

Hampshire er en svart gris med et hvitt belte rundt bogpartiet. Det er egentlig en engelsk rase, men allerede fra 1825 ble noen griser eksportert til USA fra Hampshiredistriktet i Storbritannia. Nå blir rasen regnet for å være amerikansk fordi avlsarbeidet har foregått i USA i mange år. Siden den har så god kjøttfylde, blir den brukt som farrase. Hampshire har også litt kortere kropp og kraftigere beinbygning enn de hvite rasene, og den har større skinker (lår). Siden 2005 har vi importert rasen fra Sverige for å bruke den som farrase i avlsopplegget hos de private slakteriene.

Mangalitza

Mangalitza (ullgris) stammer fra Ungarn og har en tjukk og krøllete pels. Den er ganske hardfør og tåler godt å oppstalles ute hele året så lenge den har en tørr og trekkfri liggeplass og god tilgang til vann gjennom vinteren. Den får færre enn ti unger per kull, og ungene er avhengig av mora til de er to til tre måneder gamle. Den blir ikke slaktemoden før den er rundt ett år gammel.

Hybrider

De fleste slaktegrisene i verden er hybrider, det vil si at de er resultat av krysninger mellom to eller tre raser. Grunnen til dette er at vi ønsker å utnytte det vi kaller heterosis-effekten. Heterosis kalles også krysningsfrodighet, noe som betyr at dyra har mange ulike genvarianter i arvematerialet. Det gir som regel bedre fruktbarhet og raskere tilvekst hos avkommet enn avl på reinrasede dyr.

Oppgave

Flytt tekst og bilder til den griserasen som passer.