Året rundt i saueholdet

De fleste sauene går på utmarksbeite hele sommeren, og når høsten kommer, er det på tide å hente dem hjem til garden.

Sanking

Tidspunktet for sauesankinga varierer med hvor du bor, men som regel foregår det i løpet av september. Av og til kan vinteren komme tidligere enn forventet, og da må kanskje sauesankinga framskyndes.

Gjeterhund

En god gjeterhund gjør sankejobben mye lettere, men det krever mye jobb å lære opp hunden før den kan være en god kollega i saueholdet. Hunder som ikke har fått god nok opplæring, kan gjøre stor skade og skal derfor aldri slippes løs i områder der det går beitedyr.

Høstveiing

Når du sanker sauene, er det interessant å vite hvor mye lamma har vokst gjennom sommeren. Derfor er det vanlig å veie dem når de kommer fra utmarka. Noen beitelag har ordnet seg slik at lamma kan veies i sanketrøa den dagen de kommer ned. De fleste har elektroniske øremerker, og når lamma veies, blir merkene scannet, og vekta legges automatisk inn i husdyrkontrollen.

Avvenning og slakting

Søyene og de lamma som ikke skal direkte til slakt, får gå på innmarksbeite hjemme på garden de første ukene etter sanking, men siden værlamma begynner å nærme seg kjønnsmodning, er det vanlig å skille dem fra søyene for å unngå uønsket paring.

Slaktedyr

De aller fleste værlamma som er store nok, blir sendt til slakt med en gang de kommer fra utmarka. Det er bare de værlamma som er aktuelle å bruke i avl, som får leve videre. Noen søyer og de lamma du ikke vil ha med videre som avlsdyr, blir også slakta om høsten.

Avlsdyr

Hvilke dyr som skal brukes i avl, bestemmer du ut fra disse kriteriene:

• Helse hos søyene

  • Sjekk alltid juret for klumper, siden det er et tegn på at søya har hatt jurbetennelse. Da er det stor fare for ny infeksjon ved neste lamming, og søya bør utrangeres.

  • Eldre søyer kan ofte få problemer med både bein og tenner, så det må du også ta hensyn til.

• Morsegenskaper hos søyene

  • Du bør ikke avle videre på søyer som har hatt alvorlige lammingsvansker.

  • God tilvekst hos lamma tyder på at søya har mye mjølk og tar godt vare på dem.

  • Søyer som finner gode beiteområder, har store og fine lam om høsten.

• Helse hos lamma

  • Lamma skal være friske og livskraftige.

• Avlsverdien

  • Dette er veldig viktig ved utvalg av værlam, for hver avlsvær kan bli far til over hundre lam hvert år. Da er det vel ikke så rart at gode gener er et krav?

Innsett og gruppering

Etter noen uker på innmarksbeite skal sauene inn i fjøset. Tidspunkt for innsett varierer med hvor du bor, men i løpet av oktober og november er de fleste sauene ferdig med utelivet, og slaktesesongen nærmer seg også slutten.

Når du tar inn sauene, er det best å gruppere dem etter alder. I tillegg må du ta hensyn til holdet for å kunne tilpasse fôringa best mulig til de enkelte dyra. Det er vanlig å plassere lamma og gimrene i egne binger, og hvis du har plass, bør også de tynneste voksne søyene samles i en egen binge.

Klipping

Før paringa starter, bør du klippe sauene. Klippinga er viktig for at dyra skal holde seg reine, og de dyra som går inne, trenger heller ikke den tjukke fellen for å holde varmen. Hvis du har sauer som skal gå ute hele vinteren, bør du vente til våren med å klippe dem.

Vaksinering av påsettlam

Lamma som ble født om våren, vaksineres mot klostridieinfeksjoner ved innsett om høsten.

Klauvsjekk

Det er viktig å sjekke klauvene to–tre ganger i året, og det er anbefalt å ta en sjekk før paringa starter. Da kan du sørge for å skjære klauvene til de søyene som trenger det, sånn at de har gode bein å stå på før den stressende perioden med brunst og paringsatferd starter.

Paring

Paringssesongen styres av hvor i landet du bor, siden det er best om sauene kan slippes på beite ganske snart etter lamming om våren. Derfor er det vanlig at paringssesongen starter tidlig i november sør i landet, mens den ikke starter før i desember lengst nord.

Vinteren er ei ganske rolig tid når du driver med sau. Det er et krav at dyra i fjøset skal ha tilsyn minst to ganger hver dag, og de skal alltid ha tilgang til drikkevann og fôr. Du må ha en plan for fôringa, slik at alle dyra får de næringsstoffa de trenger.

Holdvurdering

Du bør alltid ta hensyn til dyras hold og hvor gamle de er, og dele dem inn i grupper som har omtrent likt næringsbehov.

Film som viser framgangsmåten ved holdvurdering (3:47)

Fôring og aktuelle fôrslag

Siden sauene er drøvtyggere, er det alltid grovfôr som skal utgjøre den største delen av fôret. Derfor må du alltid ha nok grovfôr på lager til hele vintersesongen.

Grovfôr

Grovfôr av god kvalitet er nødvendig hele vinteren, men spesielt fram mot lamming. Du kan gjerne gi sauene både surfôr og høy. Søyene tåler ikke skjemt fôr, og du bør også være forsiktig med å bruke fôr som er frossent. I den kaldeste perioden om vinteren er søyene utsatt for smitte, og det er ikke uvanlig at de blir smitta med listeriabakterier fra surfôret.

Hvis du har anledning til å bruke høy i tillegg til surfôr, vil det bli tørrere miljø i fjøset, og det vil igjen gi mindre smittepress.

Kraftfôr

Det finnes egne kraftfôrtyper som er tilpasset sau, men du kan også bruke blandinger som er laget for både geit og storfe. Uansett må du velge et kraftfôr som passer til det grovfôret du bruker, så dyra får dekket næringsbehovet sitt.

Mineraler og vitaminer

De ulike kraftfôrtypene er som regel tilsatt de vitaminene og mineralene som dyra har mest behov for, og i riktige mengder. Men for å sikre at søyene får i seg nok salt, mineraler og vitaminer, er det lurt å sette inn saltsteiner til dem.

Det er ulikt innhold i de ulike saltsteinene, så du må velge en type som passer til dine dyr. Du kan risikere at dyra blir forgiftet hvis de får i seg for mye av for eksempel kobber. Du kan også velge å gi tilskudd i pulverform.

Hvilke mineraler det kan oppstå mangel på, varierer med både jordsmonn og gjødsling, så her kan det være nødvendig å ta både jordprøver og fôranalyser for å finne ut hva slags tilskudd dyra dine kan ha behov for.

Hovedregelen er at de sauene som får mindre enn 0,3–0,4 kg kraftfôr per dag, alltid bør få mineraltilskudd.

Fostertelling og omgruppering

Omtrent to måneder etter den første paringa er det på tide med fostertelling, sånn at du kan tilpasse fôringa av søyene fram mot lamming.

Oppfôring før lamming

Etter fostertellinga er det vanlig å lage nye grupper av søyer, sånn at de som venter flere lam, kan fôres sterkere enn de som bare skal ha ett. De yngste søyene bør fortsatt ikke blandes med de eldre, og det er viktig å ta hensyn til søyenes hold for å sikre at alle får god nok fôring fram mot lamming og starten på mjølkeperioden. Dette kan du lese mer om i artikkelen om vinterfôring av sau.

Klargjøring før lamming

Når lamminga nærmer seg, må du sørge for å gjøre klar lammingsbinger og finne ut om du har alt utstyret det kan bli bruk for under lamminga. Det er lurt å begynne å tenke på hva du trenger, i god tid og å gjøre klart så mye du kan, før den travle lammingsperioden starter.

Våren er den travleste tida i sauefjøset, og da må du ofte jobbe både dag og natt for å ta vare på søyer og lam. Samtidig må våronna gå sin gang for å sikre at du har nok fôr til dyra også neste vinter.

Klipping

Søyene bør klippes i god tid før lamming, gjerne sju–åtte uker før du venter det første lammet hvis du har isolert fjøs. I uisolerte fjøs bør de beholde ulla litt lenger.

For å sikre at klippinga ikke fører til for røff behandling av søyene rett før fødsel, bør du alltid være ferdig med å klippe dem når det er fire uker igjen til lamminga starter. Klipping og stress for nær innpå lamminga øker risikoen for feilstillinger på lamma, og det er også større fare for at søyene blir sjuke som følge av stresset.

Vaksinering

For å sikre at søyene produserer nok antistoffer til råmjølka bør de vaksineres to til seks uker før lamming. Hvis du venter for lenge, vil de ikke rekke å produsere nok antistoffer, med det resultatet at lamma ikke får den immuniteten fra råmjølka som de trenger for å holde seg friske.

Lamming

I lamminga er det viktig å ha fullt fokus på sauene. Du må flytte søya til fødebingen før lamma kommer og følge med under fødselen. Det er ikke uvanlig med feilstillinger hos lam, så noen må alltid være til stede og klar til å gi fødselshjelp når det trengs.

Våronn

Våronna bør du starte du med så snart jorda er lagelig, altså når tela er gått og jorda er tørr nok til å arbeide med. Du kan lese mer om arbeidsoppgavene i våronna i emnet om engdyrking.

Gjødsling

Ved gjødsling av beitet kan du velge mellom husdyrgjødsel og kunstgjødsel.

Beiteslipp

Sauene skal helst slippes ut på vårbeite når lamma er to til tre uker gamle, men hvis været tillater det, kan de slippes ut enda tidligere. Uansett må du gjøre noen forberedelser før beiteslipp. Hvis du bruker samme gjerde som forrige år, må du gå over og sjekke om det er helt. Det kan ofte bli skader på gjerdene over vinteren, så du må regne med at det blir noen reparasjoner.

De fleste som driver med sau, sender dyra sine på utmarksbeite om sommeren. Mens dyra har ferie i utmarka, må du høste og konservere gras til vinterfôr.

Parasittbehandling

Før du sender sauene til utmarka, bør du behandle lamma mot rundorm. Hvis du har lam som skal gå hjemme hele sommeren, bør de også få behandling mot rundorm tre–fem uker etter utslipp. De voksne søyene trenger normalt ikke behandling før beiteslipp, men hvis du har problemer med spesielle parasitter hos dyra dine, kan det være nødvendig med tilleggsbehandlinger i flokken.

Utmarksbeite

Før du sender sauene i utmarka, må du sjekke om alle dyra er friske nok. Dyr som halter eller har feber eller andre tegn til sjukdom, skal aldri sendes på utmarksbeite.

Søyer som har mastitt, skal altså ikke sendes i utmarka. Sjekk jur og spener!

Både søyer og lam som har munnskurv, må være hjemme. Munnskurv er smittsomt og kan føre til mastitt hos søya når lamma suger.

Vurder om lamma kan sendes i utmarka: Er de beitedyktige og livskraftige? Passer søya på lamma sine, og har hun nok mjølk? Sjekk tilveksten hos lamma.

Lamma må være minst 14 dager gamle før de sendes. Følg spesielt med på unge søyer og adoptivlam.

Tilsyn

Pass alltid på at søya og lamma finner hverandre etter at de er fraktet til utmarka. Det kan du gjøre ved å la dem roe seg i ei innhegning før du slipper dem løs i terrenget.

Det er krav om at du ser etter dyra dine minst èn gang i uka når de er i utmarka. Noen ganger kan det være nødvendig å sjekke enda oftere, for eksempel hvis du har mistanke om at de har for lite vann eller det er dårlige vekstforhold for beitegraset.

Rovdyr og løse hunder

Om det er rovdyr eller løse hunder i beiteområdet, må du alltid gjøre det du kan for å sikre dyra dine mot angrep. Her er det mange meninger og store konflikter mange steder, og det kan være vanskelig å finne gode løsninger.

I enkelte områder har det hendt at sauene må hentes hjem tidligere enn normalt for å unngå store tap. Dette vil gi bonden mindre areal å høste vinterfôr fra, fordi sauene må beite på innmarka om sommeren.

Fôr til vinteren

Som bonde må du bruke sommeren til å høste gras som du kan fôre dyra dine med om vinteren. Noen velger å konservere alt graset som surfôr, enten i silo eller rundballer. Andre vil også tørke litt av graset, sånn at de kan gi dyra litt høy som en del av fôrrasjonen.

Halm kan også brukes som tilleggsfôr, men husk at halmen inneholder lite næring i forhold til surfôr og høy. Det går an å behandle halmen med ammoniakk (NH₃) for å gjøre næringsstoffene mer tilgjengelig for dyra, men halm bør aldri være det eneste grovfôret du gir sauene dine.

Animalia. (2017, 14. september). Vaksinering. https://www.animalia.no/no/Dyr/sauehelsenett/forebygging/vaksinering/

Animalia. (2020, 8. mai). Nye anbefalinger for håndtering av parasitter hos sau. https://www.animalia.no/no/Dyr/sau/aktuelt---sau/nye-anbefalinger-for-handtering-av-parasitter-hos-sau/

Avdem, F. (u.å.). Året rundt med sau. Nortura Medlem. Hentet 22. april 2024 fra https://medlem.nortura.no/smaafe/aret-rundt-med-sau/

Forskrift om velferd for småfe. (2013). Forskrift om velferd for småfe (FOR-2005-02-18-160). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2005-02-18-160

Tømmerberg, V., Tollersrud, T., Avdem, F., Sivertsen, T. & Phythian, C. (2017, 13. desember). Mineralforsyning til sau i innefôringsperioden. Animalia. https://www.animalia.no/no/Dyr/sau/aktuelt---sau/mineralforsyning-til-sau-i-inneforingsperioden/