Tungmetaller og lettmetaller

Inndeling av metaller

Begrepene tungmetaller og lettmetaller kommer av at vi deler metaller inn i grupper etter massetetthet. Massetettheten til et stoff er et uttrykk for massen (vekta) til en mengde stoff delt på volumet til stoffmengden, og vi sier derfor at den måles i vekt per volum. Det er altså massetettheten, eller densiteten, som det også kalles, til et metall som bestemmer hvilken gruppe det hører hjemme i. Dette kan du forske videre på i det periodiske systemet.

Her i Norge måler vi massetetthet i kilo per kubikkmeter (kg/m³), og det er også det som er standard måleenhet i de fleste andre land i verden (den såkalte SI-enheten). Men det finnes også avledede måleenheter for massetetthet, som for eksempel gram per kubikkcentimeter (g/cm³). I USA bruker de måleenheten pound per kubikkfot (lb/ft³).

Tungmetaller

Tungmetaller er, som navnet sier, tunge. Alle metaller som har større massetetthet enn 5 g/cm³, det vil si minst fem ganger større tetthet enn vann, blir regnet som tungmetaller. Gull, sølv og bly er eksempler på slike metaller.

Noen av de vanligste tungmetallene du vil bruke og lære mer om på skolen, er

• wolfram – blir brukt i TIG-sveising

• jern – blir brukt i plater for sveising og rammer til redskaper, biler og traktorer

• kobber – blir brukt i alle elektriske koblinger og ledninger i elektroarbeid

• tinn – blir brukt til all lodding

Lettmetaller

Lettmetaller er lette, det vil si at de har lav massetetthet. Alle metaller med mindre massetetthet enn 5 g/cm³ regnes som lettmetaller.

De vanligste lettmetallene er aluminium og magnesium. De brukes ofte som konstruksjonsmaterialer fordi de har stor styrke i forhold til vekt.

Gull versus magnesium

Vi kan ta en nærmere titt på et tungmetall (gull) og et lettmetall (magnesium), og sammenligne egenskapene og bruksområdene deres.