Jordhelse
Hva er god jordhelse?
God jordhelse betyr at både de fysiske, kjemiske og biologiske egenskapene ved jorda fungerer godt sammen.
- Fysiske egenskaper
- Jordstruktur. Jorda skal drenere godt og ha nok porer for luft og vann slik at røtter og andre jordorganismer, som for eksempel meitemark, kan leve der. Jordpakking er negativt.
- Kjemiske egenskaper
- Innhold av organisk materiale, pH, innhold og tilgjengelighet av næringsstoffer i jorda. De kjemiske egenskapene påvirkes av det geologiske opphavet til jorda.
- Biologiske egenskaper
- Livet i jorda. Meitemark, sopper, bakterier og alle andre som bidrar til nedbryting av organisk materiale. Også plantene er en viktig del av de biologiske egenskapene.
Helt enkelt kan vi si at jord som fungerer godt, har god jordhelse. Den jorda gir oss gode avlinger, den drenerer bort overflødig vann, og den er et godt bosted for røtter og jordorganismer. Ei slik jord vil innehold mye organisk materiale og dermed også fungere som et karbonlager.
Jordhelsa har blitt dårligere
Globalt har intensivt jordbruk ført til dårligere jordhelse i mange viktige jordbruksområder. På slik jord avtar produktiviteten, og man må for eksempel gjødsle mer for å få samme avling som tidligere.
I Norge har vi ikke kommet så langt, men vi ser tendenser til at vi bør ta grep før vi ødelegger mer av matjorda vår.
Faresignalene som vi ser, er at
moldinnholdet i jorda har gått betydelig ned og er stadig synkende
avlingsframgangen har stagnert i en del områder
noen opplever økt behov for innsatsmidler uten at avlingene øker
Hvordan får vi god jordhelse?
Det er foreslått flere tiltak som kan bedre jordhelsa, og alle disse går inn i hverandre.
Minst mulig forstyrrelse av jorda. Dette kan være for eksempel ingen, endret eller redusert jordarbeiding. Endret jordarbeiding kan innebære at du pløyer på våren i stedet for på høsten for å redusere faren for erosjon gjennom vinteren.
Plantedekke i store deler av året. Naturlige systemer med plantedekke hele året har bedre jordhelse. Bruk av fangvekster som dekker jorda etter høsting av for eksempel grønnsaker, potet eller korn, kan være et praktisk tiltak.
Større mangfold av plantearter. Vekstskifte hindrer oppformering av skadegjørere og legger til rette for et mangfold i jorda.
God drenering fører til at et større volum jord blir tilgjengelig for planterøtter og andre organismer. Ved mye nedbør og ved tørke er dette en fordel. Når jorda er godt drenert, blir den også tidligere laglig for bearbeiding og kjøring.
Kalking er viktig for å holde pH på et nivå som gjør næringsstoffene mer tilgjengelige for plantene. Det gir god plantevekst som igjen kan påvirke jordstrukturen positivt. Kalk bidrar også med å binde jordaggregater, så kalking kan derfor ha en direkte positiv effekt på jordstrukturen.
Utbedring av pakkeskader. Pakkeskader oppstår når du kjører med tungt utstyr på åkeren, spesielt om jorda er fuktig. Pakking djupt ned i jorda er vanskelige å få rettet opp, men i øvre sjikt kan dyrking av vekster med kraftige, djuptgående røtter løse opp pakking og gi bedre jordstruktur.
Tilførsel av husdyrgjødsel, organisk materiale, kompost og biokull. Høyt innhold av organisk materiale i jorda er generelt viktig for god jordhelse.
Oppsummering
Det beste er å ha ei drift som tar vare på god jordhelse. Unngå pakkeskader, sørg for at jorda hele tida inneholder en god del organisk materiale, og at dreneringa fungerer. Pass på at pH-verdien er fornuftig, og at det er plantedekke så stor del av året som mulig. Dårlig jordhelse gir dårligere avling og tar lang tid å rette opp.