Trelastproduksjon – del 2: tørking og justering - Praktisk yrkesutøvelse (BA-BAT vg1) - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Trelastproduksjon – del 2: tørking og justering

Dette er del 2 av 3 i en serie som tar for seg tømmerets ferd fra hogst til ferdig trelast. I denne delen lærer du om hvordan trelasten tørkes og kvalitetssorteres, og om hva som skjer med restproduktene fra produksjonen.

Tørkeprosessen

Video: Jarle Sten Olsen, Tom Knudsen / CC BY-ND 4.0

Etter at den uhøvlede trelasten har vært gjennom barkemaskinen og saglinja, er det klart for tørking og en ny runde med sortering.

Man tørker trelasten for å forbedre materialets egenskaper. Materialet blir for eksempel lettere og sterkere, får bedre feste for overflatebehandling og blir lettere å bearbeide.

I tørkekammeret er det mellom 70 °C og 80 °C. Når trevirket varmes opp, forsvinner vannet. Da krymper trevirket og blir hardere. Skjer det for raskt, er det fare for at byggematerialene sprekker opp, og dette vil gå utover kvaliteten på produktet. Det er derfor viktig at tørkeprosessen skjer over lang tid – mellom tre og fem dager – så trefibrene får tid til å utvide seg sakte.

Restprodukter

Det er bare 55 % av tømmeret som kan brukes direkte som byggematerialer, men så godt som hele tømmerstokken utnyttes på en eller annen måte. Det fyres for eksempel med restprodukter som bark og flis for å holde fyringsanlegget for tørkeprosessen i gang. Dette kalles l.

Restproduktene fra trevareproduksjonen har stor verdi og kan brukes til produksjon av sponplater, i papirindustri og metallurgisk industri og som strø og hagebark.

Justerverket – sortering av trelast

Video: Jarle Sten Olsen, Tom Knudsen / CC BY-ND 4.0

Kvalitetssortering

I justerverket blir plankene kappet i riktig lengde og sortert ut fra kvalitet. Hver enkelt planke blir kontrollert av forskjellige kameraer, som sjekker fiberstrukturen i treverket og måler alle fire sider. Dette er viktig for å avgjøre hva planken kan brukes til.

Treets fiberstruktur

Fiberstrukturen er sammensetningen av de trådlignende cellene i trevirket, og den er med på å bestemme om treverket er hardt eller mykt, stivt eller bøyelig.

Ulike tresorter, som furu og gran, brukes til forskjellige typer byggematerialer. Det er nettopp fiberstrukturen som gjør at de ulike tresortene egner seg bedre til en type byggemateriale enn en annen. Til konstruksjonsvirke, som gjerne brukes til bærende konstruksjoner, er de viktigste egenskapene styrke og stivhet.

Arbeid på linja

Skal du gjøre arbeid på linja i justerverket, må maskineriet stoppes, og du må følge en HMS-protokoll. En HMS-protokoll er et dokument som forteller deg nøyaktig hvordan du skal utføre en arbeidsoperasjon for å ivareta både din egen og andres sikkerhet.

Se sortering av trelast i 360°

Klikk med musepekeren og se deg rundt. Videoen fungerer best i fullskjerm.

Video: Tom Knudsen / CC BY-NC 4.0

Relatert innhold

Skrevet av Marius Weum Stick, Tom Knudsen og Jarle Sten Olsen.
Sist faglig oppdatert 15.03.2022