Skriv innledning og avslutning i sammenligninger

Vedlegg: Utdrag fra Min kamp 4 av Karl Ove Knausgård (2010) og utdrag fra Soga om Gunnlaug Ormstunge, skrevet ned på 1200-tallet.

Begge de vedlagte tekstene handler om forholdet mellom far og sønn, men det er 800 år mellom dem. Sammenlign form og innhold i de to tekstene.

Kommentar: Du skal sammenligne både form og innhold, og du skal vise kunnskap om norrøn tid og samfunnet i dag. Du skal gjøre greie for virkemidler i tekstene, vise hvilken funksjon de har og grunngi dine egne tanker om tekstene. Bruk relevant fagspråk.

• Innledninga gjør det ei innledning skal gjøre: Den presenterer tekstene.

• Ellers er innledninga kjedelig.

• Unngå å skrive "Nå skal jeg", eller "I denne oppgava vil jeg..."

• Presenter heller temaet på mer interessante måter.

Ei fin innledning når du skal sammenligne to tekster.

1. I den første delen blir tekstenes tema presentert kort, men uten å nevne tekstene:

   • Kjærlighet er et evig tema i litteraturen. Særlig den umulige kjærligheten har fengsla lesere i århundrer. Klassikere som Tristan og Isolde, Romeo og Julie og Victoria handler om mennesker som ikke kan få hverandre. Årsaken til at temaet aldri går av moten, er nok at det handler om sterke følelser som alle mennesker kan kjenne på.

2. I den andre delen blir tekstene introdusert med navn, forfatter og årstall:

   • Slik er det også i romanen Mannen som elsket Yngve (2003) av Tore Renberg og novella "Brokeback-fjellet" (1997) av Annie Proulx. Begge tekstene handler om hvor vanskelig kjærligheten kan være, når en mann blir forelska i en annen mann.

Legg merke til den elegante overgangen mellom de to delene i innledninga.

Denne innledningen fungerer godt.

1. Innledningen introduserer tekst 1 med et sentralt sitat:

   • Etter et par kilometer syntes Ennis det føltes som om noen holdt på å trekke ut tarmene hans en meter om gangen". Slik beskriver novella "Brokeback-fjellet" (1997) av Annie Proulx den sjenerte cowboyen Ennis' fysiske reaksjon når han kjører bort fra sommerjobben som gjeter i de amerikanske fjellene. Årsaken til ubehaget er rett og slett at Ennis er forelska. Men forelskelsen retter seg mot kameraten Jack, noe som ikke var å anbefale i den amerikanske Midtvesten på 1960-tallet.

2. Så introduserer den tekst 2:

   • Det samme skjer i romanen Mannen som elsket Yngve (2003) av Tore Renberg. Hovedpersonen, Jarle, forelsker seg helt uventa i en gutt som heter Yngve.

3. Til slutt står det kort om fellestrekk ved tekstene:

   • Begge tekstene viser altså de gledene og vanskelighetene menn møter på, når de forelsker seg i en av samme kjønn.

Mange tror at det er lurt å ramse opp igjen alle momentene fra hoveddelen i avslutninga, men det skaper bare ei uinteressant avslutning.

Du skal selvfølgelig ikke komme med nye momenter til tolkninga i ei avslutning, men unngå likevel å ramse opp hovedpoengene i hoveddelen på nytt.

Unngå også subjektive anmeldelser av tekstene du skriver om.

Dette er en god avslutning.

1. I den første delen gripes det fatt i et poeng fra innledninga:

   • Det er ikke rart den umulige kjærligheten har fengsla mennesker i århundrer. Både historien om Jack og Ennis og Yngve og Jarle viser at når forelskelsen er forbudt, blir følelsene enda sterkere enn når den er ukomplisert. Tekstene viser også at homofil kjærlighet var vanskelig både i Midtvesten på 60-tallet og i Norge på 80-tallet.

2. I den andre delen blir tekstenes aktualitet i dag, vurdert:

   • Selv om det nok er enklere å være to menn i et forhold i dag, så tror jeg de fleste menn kan møte motstand fra både seg selv og omgivelsene sine om de blir forelska i en av samme kjønn. Dermed vil jeg si at disse to tekstene føyer seg inn i den lange rekka av tekster om den umulige, lidenskapelige kjærligheten.

Det er lov med "jeg" i avslutninga, men legg merke til at her blir det brukt til selvstendig vurdering av tekst i kontekst, ikke subjektiv synsing om tekstenes kvalitet.