Hvordan sammenlikne tekster i kortsvar?

Les både oppgave- og vurderingsteksten under. Diskuter deretter i par:

1. Forstår dere hva oppgava ber dere om å gjøre?

2. Hva tror dere kan bli vanskelig å få til i denne oppgava?

3. Hvordan vil dere strukturere et svar på ei slik oppgave?

4. Hva tror dere er spesielt viktig å få til for å skrive et godt svar på denne oppgava?

A. Jobb aleine

1. Les gjennom diktet "Signaler" av Rolf Jacobsen. Fortell med egne ord hva du mener er temaet i diktet.

2. Gjør det samme med Rudolf Nilsens dikt.

3. Skriv ned alle likheter og forskjeller du finner i tematikken i de to dikta.

B. Diskuter i par

1. Sammenlikn svara deres. Diskuter deretter hva dere ville ha skrevet om dere skulle ha sammenlikna framstillinga av byen i de to dikta.

2. Oppgava ber ikke om en fullstendig analyse av dikta, men i vurderingsteksten er det krav om "relevant og presis bruk av fagspråk". Det kan derfor være lurt å ha med noen relevante fagbegreper. Diskuter i para:

   1. Er dikta tradisjonelle eller moderne?

   2. Begge dikta er fra mellomkrigstida. Er det noe ved konteksten som kan forklare at dikta framstiller byen så ulikt?

   3. Hva vil dere si er det viktigste virkemiddelet i hvert dikt? Bruk eksempler.

I plenum

Diskuter i klassen:

1. Hva vil dere legge vekt på når det skal skrive om framstillinga av byen i dikta?

2. Hva mener dere er relevante fagbegreper å bruke når dere skal svare på oppgava?

3. Hvordan vil dere strukturere svaret deres?

A. Jobb aleine

1. Les svaret under. Skriv deretter ned minst tre punkt som gjør dette til et godt svar.

2. Hvordan er teksten bygd opp? Prøv å finne ut om du kan se et mønster i avsnittsoppbygginga i hoveddelen.

3. Marker alle fagbegrepene i svaret.

Mennesket i byen

De to dikta "Midt i byen" (1929) av Rudolf Nilsen og "Signaler" (1933) av Rolf Jacobsen handler om hvordan det er å leve i byen. Men selv om de er skrevet på nesten samme tid, er framstillinga av bylivet ulik.

Dikta har på mange måter likt motiv: De skildrer hvordan et menneske opplever byen. Tematikken er imidlertid forskjellig. Nilsen tematiserer gleden og fellesskapet i byen: "Byen, alltid byen, til jeg engang slukner brått". Jacobsen, derimot, skildrer byen som et ensomt sted.

Mens "Midt i byen" er et tradisjonelt strofisk dikt er "Signaler" et moderne dikt med seks ujevne avsnitt. Den tradisjonelle formen i "Midt i byen" forsterker tematikken fordi den skaper en fast rytme som gjenspeiler det harmoniske innholdet. "Signaler", derimot, har korte verselinjer og setningene er oppstykka, noe som understreker den stressede framstillinga av byen.

Et påfallende trekk ved begge dikta er at de har beskrivelser av bylyder. Disse lydlige elementene blir ofte skildra i besjelinger. Nilsen omtaler lydene som "byens stemme", mens Jacobsen skildrer sanseinntrykka som "bilhjulets smatt" og "melkevogners gniss".

Men det er først og fremst verdiladde ord som får oss til å oppfatte temaene i dikta ulikt. Jacobsen skriver om "pilende tog" og "larmende restauranter». De sterkest negativt ladde orda er i det siste avsnittet: "ensom" og "gjaldende hånd", og det farger oppfatninga diktet som helhet. Helt annerledes skildrer stemmen i Nilsens dikt sin opplevelse av byen: Hjertet "svinger frydefullt". Denne positive grunnholdningen gjør at også besjelingene framstår positivt ladde. Alle lydene i byen forsterker nemlig følelsen av å høre til for jeget.

Kanskje kan forfatternes mål forklare hvorfor de framstiller byen så ulikt? Nilsen ville være arbeiderklassens dikter, og byen var hjemmet til arbeiderne. Dermed er det naturlig at han hyller byen. Jacobsen var modernist, og som mange andre modernister viser han de negative sidene ved byen.

I par

1. Sammenlikn svara deres i forrige oppgave.

2. Les gjennom tipsa og gå gjennom og diskuter oppgavene i presentasjonen under.

Skriv fritt i fem minutter: Hva er det aller viktigste du har lært nå, og som du vil ta med deg til eksamen?