Øvelser for kritisk KI-blikk
Oppgave 1. Statistikk eller erfaring?
Del A: Vurder to bilder
Under ser du to bilder av samme hus. Originalbildet er til venstre, og til høyre er det en versjon der bildet er behandla med en KI-tjeneste.
Hva er forskjellene? Beskriv det du ser i begge bildene.
Hvorfor blir KI-genererte tekster og bilder fort klisjéfylte?
Hva i det KI-genererte bildet er klisjéfylt her?
Del B: Vurder KI-generert tekst
Be en praterobot om å skrive 200 ord om stedet du bor på. Teksten du får, kan du kopiere og lime inn i et dokument.
Les teksten kritisk. Marker setninger der innholdet er riktig, men språket er kjedelig eller klisjéfylt.
Sammenlikn med teksten til en medelev og diskuter sammen:
Hvilke av disse setningene kunne dere funnet på å skrive selv?
Hvilke ville dere ikke skrevet? Begrunn!
Er det ord i teksten fra prateroboten som er "tomme" og sier lite om stedet? Hvilke ord ville du i tilfelle brukt selv?
Diskuter: Hvorfor er dette ei klisjéfylt setning?
For de lokale er Tveit først og fremst et trygt og naturskjønt sted å bo, prega av et sterkt samhold og dype røtter.
(Teksten er generert med KI-modellen Gemini.)
Del C: Skriv selv
Skriv tre setninger om stedet du bor på, men ta med i beskrivelsen hvordan det lukter, en følelse du får eller noe du selv har lagt merke til ved stedet.
Les setningene opp for en medelev og diskuter:
Hvorfor kunne ikke en praterobot ha skrevet disse setningene?
Hvilken tekst likte dere best å lese? Hvorfor?
Eksempel på personlig tekst
Bygda Tveit er delt av en stor elv, og bor du nær fossen, hører du den godt. Hver vår lukter det gjødsel fra jordene som etter hvert skal fylles med jordbær, korn og poteter. Jeg vet at folk stiller opp for hverandre i bygda.
Oppgave 2. Djevelens advokat
Del A: Diskuter med prateroboten
Skriv ned tre argument om et tema du har ei sterk mening om.
Be en praterobot om å være djevelens advokat. Du kan gi den denne instruksen: Finn de tre mest logiske motargumenta til argumenta mine i teksten jeg limer inn.
Skriv nå et kort svar der du forsøker å motbevise praterobotens motargument med egne ord .
Del B: Skriv en tekst
Forsett samtalen med djevelens advokat til du føler temaet er godt nok drøfta.
Kopier alt det du selv har skrevet (ikke praterobotens svar) inn i et dokument.
Jobb med å bedre struktur og lage overganger i teksten din, slik at den til slutt blir til et debattinnlegg.
Reflekter: Hvordan påvirka "djevelens advokat" argumentasjonen, og til slutt teksten din?
Oppgave 3. Kildejakta
Jobb gjerne i par:
Be en praterobot om å skrive en påstand om et dagsaktuelt tema og skriv at den skal oppgi kilder, både lenker og titler på bøker.
Sjekk lenkene. Virker de? Blir dere sendt til ei nettside der dere faktisk finner igjen informasjonen i teksten?
Sjekk andre kilder i teksten. Finnes boka eller artikkelen teksten viser til?
Oppsummer i klassen: Hva fant dere ut? Hvor mange kilder har prateroboten dikta opp?
Oppgave 4. Perspektivsjekken
Jobb i par:
Be prateroboten om å skrive et debattinnlegg om en omdiskutert sak, noe mange er uenige om – for eksempel: "Skriv et debattinnlegg om barneoppdragelse."
Analyser teksten:
Hvilke argument finner dere i teksten?
Er argumenta objektive eller subjektive?
Hvilke verdiladde ord finner dere?
Hvilke argument mangler i teksten?
Klarer dere å se om teksten representerer et spesielt verdisyn? Er det valgt ei side av saken? Forklar.
Hva skjer om du gir prateroboten en rolle, for eksempel "lat som du er kineser og skriv et debattinnlegg om barneoppdragelse". Sammenlikn med den første teksten.
Har argumenta forandra seg?
Har teksten fordommer om kinesisk kultur eller liknende?
Gi en vurdering av tekstens språk og innhold.
Oppgave 5. KI-jakta
Hvem har skrevet tekstene? Klarer dere å finne ut hvilken tekst om sosiale medier som er fra et læremiddel, hva som er skrevet av en elev, og hva som er en KI-generert tekst?
I par: Ta for dere hver tekst og begrunn hvorfor dere mener den er skrevet av en praterobot, en elev eller en læremiddelforfatter.
I klassen: Blir dere enige om hvem som har skrevet hva? Fasiten får læreren ved å sende spørsmålet til "Spør NDLA" nederst på sida her.
Tekst A
Sosiale medier får stadig en større plass i hverdagen til de fleste av oss. Det er ikke bare bruken som har økt, men funksjonene på de sosiale plattformene har også utviklet seg de siste årene. Dette er noe vi mennesker drar nytte av i livene våre. For mange kan sosiale medier være viktig for hvem de er, og hvem de vokser opp til å bli. Dette gjelder også vår helse og livsmestring. Hvordan påvirker sosiale medier egentlig helsen vår og måten vi mestrer livet på?
Tekst B
Fra det øyeblikket vi våkner til de siste minuttene før vi sovner, er de der: de uendelige strømmene av bilder, nyheter og inntrykk. Sosiale medier har på rekordtid endret hvordan vi kommuniserer, henter informasjon og bygger relasjoner. Vi er mer sammenkoblet enn noen gang tidligere i historien, men samtidig reises det kritiske spørsmål om hva denne konstante tilgjengeligheten gjør med oss. Er de digitale plattformene demokratiske verktøy som gir alle en stemme, eller er de sofistikerte algoritmer designet for å stjele oppmerksomheten vår?
Tekst C
De fleste ungdommer på videregående bruker mye tid på sosiale medier. Nesten halvparten av alle ungdommer bruker sosiale medier to eller tre timer hver dag, mens litt under en tredjedel bruker sosiale medier enda mer (Ungdata, 2019). På den ene siden kan sosiale medier bidra til økt fokus på kropp og utseende. Det kan øke frykten for å gå glipp av sosiale hendelser og skape et press om å være pålogget, prestere sosialt og framstå på en bestemt måte. På den andre siden kan sosiale medier gi økt selvtillit og bedre relasjoner til andre. De kan også gjøre det lettere for en del ungdommer å velge hvem de vil ha kontakt med.
Relatert innhold
Hvordan kan du sjekke kvaliteten på tekster som er laga med kunstig intelligens?
Se om du klarer å finne feil og fordommer i KI-genererte tekster.