Lyriske virkemidler

Litt om språklige bilder

Et språklig bilde er et uttrykk som blir brukt i overført betydning, og som skal beskrive noen eller noe. For eksempel kan en sportsjournalist skrive om et lovende fotballtalent at han er "en uslepen diamant". Bildet får oss til å tenke på noe verdifullt, men uferdig, og det er nettopp disse egenskapene ved den unge spilleren journalisten vil framheve.

De fire vanligste språklige bildene er sammenlikning, metafor, personifikasjon og besjeling. Du kan lese mer om de ulike virkemidlene i emnet "Språklige virkemidler".

Del 1: Vanlige virkemidler i dikt

Det er typisk for lyrikken at den uttrykker stemninger, følelser og inntrykk. Forfatterne bruker ofte ulike språklige bilder for å formidle dette.

1. Under ser du eksempler på personifikasjoner og besjelinger. Kan du forklare forskjellen på disse to virkemidlene?

   Besjeling

   Sola smilte den dagen.

   Gravemaskinene spiste skogene.

   Kaffetrakteren sukket tungt.

   Personifikasjon

   Stillheten truet meg.

   Forelskelsen grep hardt om hjertet.

   Døden lurer bak svingen.

2. Det er også andre viktige fagbegreper du bør kjenne til når du tolker dikt. Klarer du å sette riktig navn på virkemidlene som er brukt i diktutdraga under?

   Utdrag 1

   Bi på oss
   til vi er ferdige
   med dansen
   kring gullkalven

   (fra "Eg vørde deg" av Ingebjørg Kasin Sandsdalen, 1960)

   Utdrag 2

   Jeg ser på den hvite himmel
   Jeg ser på de gråblå skyer
   Jeg ser på den blodige sol

   (fra "Jeg ser" av Sigbjørn Obstfelder, 1893)

   Utdrag 3

   Vil du være de dansende elver blå,
   så er jeg de tunge lier? (…)
   Vil du være den skjæreste blomst jeg vet
   i skogenes sommer-under?
   Så er jeg din muld og din evighet,
   og du er mitt livs sekunder

   (fra "I berg" av Rolf Jacobsen, 1951)

   Fasit

   I utdrag 1 er det brukt en allusjon. Det betyr at forfatteren bruker personer, hendelser eller uttrykk fra kjente tekster i egen tekst. I dette tilfellet er det historien om dansen rundt gullkalven fra Bibelen.

   I utdrag 2 er det brukt gjentakelse. De tre første orda i hver verselinje er de samme.

   I utdrag 3 er det brukt kontraster:

   • Orda som beskriver noe som lett, lyst og forgjengelig, er brukt om "duet" i diktet: de dansende elver blå, skjæreste blomst, sommer-under, sekunder.

   • Orda som forbindes med noe tyngre og varig, er brukt om "jeget" i diktet: tunge lier, muld, evighet.

Konnotasjoner

En konnotasjon er en felles assosiasjon som vi knytter til et ord. Ordvalget til dikteren er derfor med på å skape ei stemning i diktet. For eksempel vil fargen svart få mange til å tenke på noe dystert. Fargen hvitt, derimot, konnoterer gjerne uskyld.

1. Under ser du orda som Jacobsen bruker om "jeget" og "duet". Hvilke konnotasjoner vekker disse orda?

2. Hvilken effekt mener du ordvalga til Rolf Jacobsen har på hvordan du opplever stemninga i diktet?

Del 2: Bruk språklige bilder

Velg ei av oppgavene under. Målet er å lage en kort tekst som inneholder flest mulig språklige bilder. Det er også et poeng å bruke alle de fire forskjellige typene språklige bilder (besjeling, personifikasjon, metafor og sammenlikning) i teksten.

1. Lag ei skildring av favorittidrettsutøveren din når hen driver med sporten sin. Eksempler kan være: "Han smyger seg rundt motspillerne som en katt" eller "Hun lader kanonskuddet ...".
2. Beskriv en sterk følelse, for eksempel sjalusi, forelskelse eller liknende. Tenk over: Hvordan smaker denne følelsen? Hvilken farge har den? Hvordan ser den ut? Eksempler kan være: "Svart sjalusi rumla rundt i hodet mitt ..." eller "Kjærligheten er en upålitelig venn".
3. Beskriv enten en lys, vakker og glad sommerdag eller en tung, regnfull kjedelig høstdag. Pass på at de språklige bildene du velger, passer til den stemninga du skal beskrive.

Del 3: Lag sammenlikninger

Setningene under er ufullstendige sammenlikninger. Fullfør setningene. Prøv gjerne å være mest mulig kreativ i ordvalget. Det er om å gjøre å få fram akkurat den følelsen du får, når du skal skildre det som står i første del av setninga.

• Å bli dumpa av kjæresten er som ...
• Å få en edderkopp under genseren er som ...
• Hun spiste suppe som ...
• Jeg hoppa rundt av glede som ...
• Virkeligheten slo meg i fleisen som ...
• Å se karakteren på matteprøven var som ...
• Storebroren min kjørte bil som ...

Del 4: Lag kontraster

Sitt sammen i par eller grupper. Skriv på to forskjellige ark eller dokumenter på pc-en. Finn et kontrastpar, som for eksempel ond–god. Lag et tankekart der det ene ordet står midt på ett av arka og det andre midt på det andre arket. En av dere må være sekretær.

1. Idémyldre sammen om hvilke synonymer og konnotasjoner dere får til ordene. Det er om å gjøre å finne flest mulig ord.

   • Husk at dere ikke bare skal finne synonymer som for eksempel ond + slem, men også tenke over hvilke ord dere konnoterer med ordet. Kanskje konnoterer dere "ond" med fargen "sort", egenskapen "giftig" og adjektivet "skarp"? (Det er lov å bruke synonymordbok om dere går tomme for forslag.)

2. Lag et dikt som er bygd opp av kontrastpara dere har laga.