Hva er kåseri og petit?

Kåseri

Ordet kåseri kommer av fransk "causerie", som betyr lett, ledig samtale. Kåseriet er da også opprinnelig en muntlig sjanger og betegner en danna, lett samtale om litteratur, filosofi eller kunst.

Den første som brukte ordet kåseri om skriftlige tekster, var den franske kritikeren Charles-Augustin Sainte-Beuve (1804–1869). Kåseriene hans var forfatterportretter med litteraturkommentarer. Etter hvert ble kåseri en sjangerbetegnelse for lette aviskommentarer om vitenskap og kunst, med et muntlig og samtalende preg.

Kåseriet er ein dagsaktuell bagatell, mindre innhaldsrikt enn essayet, og sjeldan kontroversielt.

Sakprosaforsker Ottar Grepstad

Petit

De trykte kåseriene ble også kalt petiter (fransk for liten), på grunn av skriftstørrelsen som disse tekstene ble trykt med. I dag bruker vi fremdeles betegnelsen petit på korte, kåserende tekster i aviser, mens ordet kåseri først og fremst betegner den muntlige varianten, for eksempel i radioen, i revyer og standup-show.

I skolesammenheng kaller vi også skriftlige tekster i denne sjangeren for kåseri. Mer presist burde vi kanskje kalt dem for manus til et kåseri.

Saklig innhold – lekende språk

I et kåseri forholder forfatteren seg til den virkelige verden – emnet er som oftest hverdagslig eller dagsaktuelt. Språket derimot preges av et lekent og utforskende forhold til dette emnet. En kåsør kan leke med ord og uttrykk og alle slags språklige virkemidler.

Humor og ironi

Emnet skal behandles på en lett og humoristisk måte. Derfor blir ironi et viktig virkemiddel, og kåsøren bruker generaliseringer, overdrivelser, underdrivelser og andre virkemidler som har en humoristisk effekt.

Muntlig tone

I tillegg holder kåsøren en lett og muntlig språktone, for eksempel gjennom enkel setningsoppbygning, hverdagslige ord og uttrykk, eller slang.

Personlig og subjektivt

Et annet typisk trekk ved kåseriet er den personlige tonen i teksten. Forfatteren er synlig, bruker gjerne jeg- eller vi-form, og henvender seg ofte direkte til mottakeren. Det er også vanlig at kåsøren tydelig viser at hen har personlige synspunkter om emnet hen tar opp.

Litt mer enn underholdning

En god kåsør har flere formål med teksten sin: Hen vil underholde, men også vekke ettertanke, og derfor er både form og innhold viktig. Målet er gjerne å få leseren til å se på virkeligheten med et nytt og skjevt blikk.

Kåseri: lett, underholdende foredrag

Petit: kåserende avisartikkel. Betegnelsen skyldes at stoff av mindre høytidelig innhold tidligere oftest ble trykt med skriftgraden petit.

Kilde: Store norske leksikon