Flerspråklighet

På samfunnsnivå snakker vi om flerspråklige stater når det fins to eller flere offisielle språk. Canada er et eksempel på en flerspråklig stat, med fransk og engelsk som sidestilte språk.

Flerspråklige personer er i stand til å bruke eller bruker mer enn ett språk, enten til daglig eller i spesielle situasjoner. En flerspråklig person kan veksle mellom ulike språk alt etter hvem vedkommende snakker med, og hvordan situasjonen er. Vekslinga mellom ulike språk kan til og med skje innen ei og samme setning. Når noen veksler mellom ulike språk i en samtale, kaller vi det kodeveksling.

Kodeveksling viser at språkbrukeren mestrer ulike samtalesituasjoner. Det at han eller hun blander ulike språk, er ikke uttrykk for språkforvirring, men heller et utslag av kreativitet og evne til å markere en sosial posisjon. Gjennom språket skaper den som snakker en identitet som er unik og forskjellig fra "folk flest".

I dag er det mye kontakt mellom mennesker som bor i ulike deler av verden. Ungdommer i New York, Singapore, Amman og Bergen følger med på de samme tv-seriene og hører på samme musikk.

I den rike delen av verden er det vanlig å feriere i fremmede land. I den fattige delen av verden må mennesker ofte søke opphold i et fremmed land på grunn av krig, nød og naturkatastrofer.

Multinasjonale bedrifter har avdelinger i mange land. Noen land, blant dem Norge, har et stadig økende behov for å importere arbeidskraft, mens andre land har for få jobber å tilby innbyggerne sine. Da flytter menneskene ofte til land der det er arbeid å få. Et fellesbegrep for denne utviklinga er globalisering.

Globaliseringa fører til at grensene mellom ulike språk og kulturer delvis viskes bort, og at det oppstår nye språk- og kulturformer som tar opp i seg elementer fra ulike folkegrupper. Engelsk er det dominerende språket i blant annet underholdnings- og data- industrien. Det fører til ei anglifisering av mange språk, det vil si ei økt innblanding av engelske ord og uttrykk.