Lær å skrive retorisk analyse

Del 1: Hva er en retorisk analyse?
A. Diskuter i grupper
Hva er en retorisk analyse?
Hvordan skal dere skrive en god retorisk analyse?
Hva bør dere ha med når dere skal skrive en retorisk analyse?
Hvordan bør dere bygge opp en retorisk analyse?
Hvilke fagbegreper bør være med i en retoriske analyse?
Hvis dere har skrevet retoriske analyser før: Hva kan være vanskelig?
B. Oppsummer i plenum
Oppsummer svara til alle gruppene i plenum.
Samle svara i et dokument, eller la dem stå på tavla. Det er viktig å ta vare på svara fordi dere skal komme tilbake til dem på slutten av opplegget.
Del 2: Bli kjent med kongens tale
1. september 2016 inviterte Kong Harald og Dronning Sonja 1 500 mennesker fra hele Norge til hagefest i Slottsparken. Festen var et ledd i markeringa av at de hadde regjert som konge og dronning i 25 år. Her holdt kongen en velkomstale, som ble kjent både i Norge og utlandet.
A. Bli kjent med talen hver for dere
Se først talen i videoen nederst på hjemmesida til Kongehuset.
Les deretter talen på samme side.
Skriv: Hvorfor tror du denne talen ble så kjent?
B. Snakk sammen om talen
Diskuter svaret deres på spørsmål 3 i grupper.
Diskuter deretter: Hva mener dere er formålet med / budskapet i talen? Begrunn svaret med minst to sitater fra talen.
Oppsummer i klassen.
Del 3: Skriv en retorisk analyse av talen
Nå skal du skrive en retorisk analyse av talen. Du får hjelp underveis i skriveprosessen ved å studere en modelltekst som analyserer Maja Lundes kronikk "Plukk opp den grønne ledertrøya" på NRK.
Skriveprosessen foregår slik:
Du får presentert del for del av modellteksten i de lilla boksene. Der blir det forklart hva skribenten gjør, og dermed hva du bør ha med i teksten din.
Du bygger opp teksten din steg for steg etter mønster fra modellteksten.
Du bytter tekst med en medelev underveis for å gi og få tilbakemelding.
Skriveprosessen steg 1: Skriv innledninga
Les innledninga til modellteksten og forklaringa av tekstdelene.
Skriv innledninga til den retoriske analysen din av kongens tale etter mønster fra modellteksten.
Bytt tekst med en medelev. Gi hverandre tilbakemelding på hva som fungerer, og hva som kan bli bedre.
Forklaring av A og B
A) Skribenten presenterer kronikken og avsenderen.
B) Skribenten svarer på hva som er formålet med kronikken.
Innledninga til modellteksten
A) Kronikken "Plukk opp den grønne ledertrøya" ble skrevet av Maja Lunde i 2018 og publisert i Aftenposten. Lunde er en kjent forfatter og har skrevet samfunnsengasjerte bøker om klimakrisa. B) Formålet med teksten er å vekke det norske folket og få dem til å engasjere seg mer i klimasaka. Ikke minst ønsker hun at norske politikere og nordmenn flest tar mer ansvar for framtida fordi vi lever i et land som produserer mye fossil energi.
Skriveprosessen steg 2: Skriv om den retoriske situasjonen
Når du har skrevet ferdig innledninga, er det lurt å skrive om den retoriske situasjonen i teksten. Du kan lese mer om retorisk situasjon på denne NDLA-sida: Den retoriske situasjonen.
Gå fram på samme måte som i første steg av skriveprosessen:
Les modellteksten og forklaringa av tekstdelene.
Skriv selv.
Bytt med en medelev og gi hverandre tilbakemelding.
Forklaring av A, B og C
A) Skribenten skriver om det påtrengende problemet.
B) Skribenten skriver om det retoriske publikummet.
C) Skribenten skriver om de tvingende omstendighetene.
Modellteksten om den retoriske situasjonen
A) For å forstå budskapet i teksten er det viktig å se nærmere på den retoriske situasjonen. Da kan vi først se på det påtrengende problemet som Lunde adresserer. Det er at verden opplever ei klimakrise, og at fossil energi er ei viktig årsak til denne krisa. Lunde ønsker med kronikken sin å få oss til å ta mer ansvar, for Norge produserer mye olje. Hun skriver at hun skulle ønske vi bytta ut "den svarte ledertrøya med en grønn". Med andre ord: Vi bør gå over til mer miljøvennlig energi.
B) Det retoriske publikummet Lunde vil nå fram til med kronikken, er hele det norske folket, men kanskje spesielt politikerne i landet vårt, som kan løse det påtrengende problemet med politiske avgjørelser. Hun skriver at vi som et land som tjener mye på olje, bør ta mer ansvar for klimakrisa. En del av forslaga er særlig retta mot politikerne. Hun sier: "Jeg skulle ønske at vi satte kunnskap i høysetet, innførte klima som eget fag i skolen [...]. At vi gikk i bresjen for å utvikle karbonfangst." Andre forslag er retta mot "vanlige folk": "At man kan ha et godt liv selv om man flyr mindre, spiser mindre kjøtt, forbruker mindre."
C) Til slutt kan vi se på de tvingende omstendighetene, altså det som påvirker hva Lunde kan si, og hvordan hun kan si det. Det er vanskelig å be folk om leve mer miljøvennlig uten å virke belærende. Maja Lunde henvender seg derfor først og fremst til "Norge" og de norske politikerne, og i litt mindre grad til hver enkelt, selv om hun ber oss reise mindre og spise mindre kjøtt.
Skriveprosessen steg 3: Skriv om innledende og avledet etos
Før du analyserer selve talen, er det lurt å vurdere den innledende etosen til avsenderen. Det vi vet om avsenderen før vi begynner å lese eller lytte, påvirker nemlig hvordan vi oppfatter budskapet. Du kan lese mer om det på denne NDLA-sida: Å vurdere troverdighet.
Forklaring av A og B
A) Skribenten skriver om innledende etos.
B) Skribenten skriver om avledet etos.
Modellteksten om innledende og avledet etos
A) Når vi skal lese en kronikk, vil vi som oftest se hvem avsenderen er før vi leser. Avsenderens innledende etos vil påvirke hvordan vi vurderer teksten. Maja Lunde vil nok ha sterk innledende etos for mange. Hun er en forfatter som har skrevet mange romaner om klimakrisa, og hun er veldig engasjert i saka. Men de som er klimafornektere eller mindre engasjert i klimasaka, vil kanskje synes hun er masete og blander seg inn i hvordan folk lever livet sitt. B) Avledet etos er det inntrykket vi sitter igjen med etter å ha lest den retoriske teksten. Lunde har gjennom teksten vist at hun er bekymra for jordkloda og egne barns framtid. Hun framstår som samvittighetsfull og engasjert, og det kan styrke etoset hennes. Men de som allerede er skeptiske til Lunde kan nok mene at hun er for moraliserende.
Skriveprosessen steg 4: Vurder tekstens struktur
Når du analyserer en tekst, bør du vise at du har oversikt over oppbygginga før du dykker ned i detaljene.
Retoriske tekster skal helst ha en formålstjenlig struktur. Det betyr at avsenderen har tenkt nøye gjennom hvordan teksten starter, hva hoveddelen skal formidle, og hvordan teksten avsluttes. Oppdraget ditt er å beskrive strukturen og forklare hvilken effekt det har at avsenderen har bygd opp teksten på nettopp denne måten.
Forklaring av A, B og C
A) Skribenten starter med ei temasetning om strukturen.
B) Skribenten har med eksempler i form av sitater fra kronikken.
C) Skribenten setter ord på hvilken effekt det har at Lunde bruker disse eksemplene.
Modellteksten om struktur
A) Strukturen i kronikken er prega av sirkelkomposisjon og personlige opplevelser. B) Tittelen på kronikken er "Plukk opp den grønne ledertrøya". Denne metaforen dukker opp flere ganger i teksten, og teksten avsluttes også med den samme oppfordringa om at vi bør plukke opp den grønne ledertrøya.
C) Denne gjentakelsen fra start til slutt skaper en sirkelkomposisjon som forsterker budskapet. C) Lunde starter teksten med at hun forteller om sine egne bekymringer. Hun "våkner om natten" fordi hun er redd for framtida, og hun blir flau når hun er i utlandet og må fortelle hvor dårlig Norge er på klimapolitikk. Videre er teksten prega av oppfordringer til endring og gjentakelser av hva hun vil vi skal gjøre: "Jeg skulle ønske [...]" blir gjentatt flere ganger for å vise hva hun mener Norge bør endre på.
Skriveprosessen steg 5: Analyser den retoriske teksten
Nå skal du sette i gang med å analysere selve teksten. Det betyr at du skal undersøke hvordan teksten bruker appellformene etos, logos og patos for å overbevise mottakeren.
Råd for skriveprosesssen:
Skriv først om den appellformen avsenderen bruker mest.
Når du skriver om ulike språklige virkemidler, for eksempel skjult argumentasjon, må du vise hvordan virkemidlene appellerer til følelsene (patos).
Analysen av den retoriske teksten bør inneholde minst 3–4 avsnitt om appellformene.
Forklaring av A, B og C
A) Skribenten starter med ei temasetning som viser at avsnittet skal handle om appellformer, samt introduserer den mest brukte appellformen.
B) Skribenten begrunner med eksempler fra teksten.
C) Skribenten setter ord på hvorfor Lunde har brukt appellformen og hvilken effekt denne bruken har.
Modellteksten om appellformene
A) Den appellformen Lunde bruker mest i kronikken, er patos. B) Et eksempel er når hun bruker metaforen "den grønne ledertrøya" gjennomgående i teksten. Hun appellerer direkte til mottakeren og ber oss "plukke opp den grønne ledertrøya". Ledertrøya er kjent fra Tour de France, og ved å bruke denne metaforen gjør hun budskapet sitt om til en sportsmetafor: Norge må komme i gang med det grønne skiftet, og ikke bare det: Vi må ta teten og bli et foregangsland! Som en kontrast bruker hun "den svarte ledertrøya", som hun mener vi har på oss nå, der fargen svart symboliserer olje: "Jeg skulle ønske vi byttet ut den svarte ledertrøya med en grønn [...]". C) Denne metaforen og kontrasten skal spille på følelsene til våre og få oss til å skamme oss over hvordan vi forholder oss til klimakrisa nå. Samtidig vil hun motivere oss til endring ved å gi oss håp om at det er mulig hvis vi "tar på oss den grønne ledertrøya".
Skriveprosessen steg 6: Skriv om kairos
Vurder gjerne tekstens kairos før du skriver avslutninga. Du kan lese mer om kairos på denne sida: Kontekst, kairos og aptum.
Forklaring av A og B
A) Skribenten starter med ei temasetning som viser at avsnittet skal handle om timing/kairos.
B) Skribenten drøfter bruken av kairos og begrunner synspunktet sitt.
Modellteksten om kairos
A) Er Maja Lundes timing god? Utnytter hun kairos riktig? B) Ja, det vil jeg si, for kronikken er skrevet i ei tid der mange mener at Norge må endre politikk for å nå klimamåla. Derfor vil nok mange av dem som kjenner på dårlig samvittighet for å leve i et land som tjener så mye på olje, føle seg truffet av kronikken. Samtidig vil hun nok først og fremst nå dem som er enige med henne. De som mener vi bør fortsette med olje fordi vi trenger inntektene, vil kanskje avvise budskapet som naivt.
Skriveprosess steg 7: Skriv avslutninga
I avslutninga skal du oppsummere analysen.
Råd for avslutninga:
Oppsummer kort hva du har funnet ut om tekstens formål og form.
Trekk bare inn momenter som du har skrevet om i analysen, ikke trekk inn noe nytt.
Begrunn vurderinga di og endelig etos.
Forklaring av A og B
A) Skribenten oppsummerer tekstens formål og form.
B) Skribenten vurderer kronikken og endelig etos og begrunner hvorfor teksten er vellykket.
Avslutninga til modellteksten
A) Dette er altså en retorisk tekst som har som mål å få norske politikere spesielt og nordmenn generelt til å endre seg. Lunde skriver patosfylt og forteller om egne redsler. Men hun viser også kunnskap ved å bruke logos for å overbevise publikummet sitt. B) Alt i alt er kronikken vellykket fordi den balanserer sterke følelser med faglige argumenter. Dette gir Lunde en høy endelig etos, selv om den personlige tonen gjør at hun kanskje primært når fram til dem som allerede deler engasjementet hennes.
Skriveprosessen steg 8: Lag overskrift
Gi analysen din ei overskrift. Ei god overskrift er kort, fengende og handler om temaet i den retoriske teksten.
Overskrifta i modellteksten
"Til Norge fra Maja Lunde: Bli grønn!"