Sin, hans eller hennes?

Hvorfor er det vanskelig med sin, hans og hennes?
Når du lærer norsk, kan det være vanskelig å vite når du skal bruke sin, og når du skal bruke hans eller hennes. Det er fordi alle betyr "til en person", altså at noen har eller eier noe.
Hva er egentlig forskjellen på setningene under?
Han vasket bilen sin.
Hun vasket bilen sin.
Han vasket bilen hans.
Hun vasket bilen hennes.
Sin = til seg selv (refleksivt)
Setningen Han vasket bilen sin betyr at han (subjektet) vasker sin egen bil. Determinativet sin viser tilbake til den som har eller eier noe.
Setningen Hun vasket bilen sin betyr derfor at det er hun som vasker sin egen bil.
Hans/hennes = til noen andre
Setningen Han vasket bilen hans betyr at han vasket bilen til en annen mann. Hun vasket bilen hennes betyr at hun vasker bilen til en annen dame.
Vanlig feil
En vanlig feil er å bruke hans eller hennes der det skal være sin.
Feil: Pappa hadde for langt hår. Nå har pappa heldigvis klippet håret hans.
Forklaring: Denne setningen betyr at pappa har klippet håret til en annen mann.
Riktig: Pappa hadde for langt hår. Nå har pappa heldigvis klippet håret sitt.
Feil: Søsteren min har kjøpt nytt hus. Hun solgte huset hennes i fjor.
Forklaring: Denne setningen betyr at søsteren solgte huset til en annen dame.
Riktig: Søsteren min har kjøpt nytt hus. Hun solgte huset sitt i fjor.
Sin viser ikke alltid til subjektet
Som regel viser sin, sitt, sine til den som gjør noe i setningen. Men noen ganger ber én person en annen om å gjøre noe. Da kan sin/sitt/sine vise til den personen som skal gjøre noe, ikke den som snakker:
Hun ber ham bruke kortet sitt.
Sitt viser til ham, fordi det er han som skal bruke kortet.
Jeg lot henne ta med barna sine.
Sine viser til henne, ikke til jeg, fordi det er hennes barn.
Forstod du det?
Test deg selv: Forstod du forskjellen på sin og hans/hennes?
Min, din, sin ...
Sin bruker vi når ordet viser tilbake til tredje person. I første og andre person er formene ulike. Slik ser de ulike formene av ordet ut:
Jeg vasker bilen min.
Du vasker bilen din.
Han vasker bilen sin.
Hun vasker bilen sin.
Vi vasker bilen vår.
Dere vasker bilen deres.
De vasker bilen sin.
Du bøyer sin
Når du bruker sin, må du bøye ordet i kjønn og tall. Du skal ikke bøye sin etter subjektet, men etter det ordet sin står sammen med (som oftest objektet):
Han vasker bilen sin.
Sin fordi bil er entall hankjønn.
Han vasker skjorta si.
Si fordi skjorte er entall hunkjønn.
Han vasker huset sitt.
Sitt fordi hus er entall intetkjønn.
Han vasker hendene sine.
Sine fordi hendene er flertall.
Når hans og hennes viser tilbake til noe før setningen
Se på setningene under. Forstår du hvorfor du skal bruke hans her?
Thomas har bursdag. Vennene hans ser på kaka moren laget til bursdagen hans.

Forklaring
Hans viser tilbake til Thomas. Vi bruker hans når ordet viser tilbake til en gutt/mann som ikke er subjekt i samme setning, men som vi allerede vet hvem er.
I denne setningen er det vennene og moren som gjør noe (De er subjekt), men det er Thomas som har vennene, bursdagen og får kaka.
Andre eksempler:
Lisa er syk. Derfor har læreren hennes sendt henne hjem.
Hennes viser til Lisa. Det er læreren som gjør noe i setningen, ikke Lisa.
Jonas er ny i klassen. Navnet hans står på tavla.
Hans viser til Jonas. Det er navnet som "står" – ikke Jonas selv.
Maria elsker katter. Favorittkatten hennes heter Luna.
Hennes viser til Maria. Det er katten som heter noe – ikke Maria.
Test deg selv
Forstod du det? Test deg selv: Trykk på ordet som hans eller hennes viser tilbake til:
Relatert innhold
Lær mer om hvordan du skriver om eiendom på norsk ved å sammenlikne med andre språk og gjøre øvelser.
Lær om tre måter å uttrykke eiendom på på norsk. For deg som har norsk som andrespråk.