Naturen og mennesket i tekster

Før du leser

Disse fagbegrepene møter du i teksten:

Objektivt

er når noe er nøytralt beskrevet, og du ikke velger side når du skriver om en sak. Det motsatte er når noe er subjektivt.

Formål

er det du har som mål for noe du gjør, en hensikt.

Språklige virkemidler

er ord og uttrykksmåter vi velger (oftest bevisst) for å framkalle bestemte tanker og reaksjoner hos mottakeren.

Nasjonalromantikken

er navnet på en periode på 1800-tallet da den typisk norske kulturen var i fokus (for eksempel språk, litteratur, kunst og musikk).

Industrialisering

skjer når vi bruker maskiner til å produsere varer istedenfor å bruke menneskekraft.

Naturen i sakprosa

Sakprosa er tekster som handler om virkeligheten. Det kan være aviser, læremidler og reklame. Tenk over hvordan naturen blir beskrevet i sakprosatekster.

Læremidler

Læremidlene dine i naturfag og geografi vil lære deg om naturen. Språket i tekstene er objektivt. Det betyr at de som skriver dem, vanligvis ikke bruker virkemidler som skal vekke følelser i deg.

Dokumentarer

Det samme gjelder naturdokumentarer du kan se på tv eller film. Formålet med slike tekster er at du skal lære om naturen. Men i det siste har det også kommet mange dokumentarer som handler om at vi må ta vare på naturen. Disse dokumentarene kan ofte bruke virkemidler for å vekke følelser. Målet er jo at seeren skal forstå hvor viktig naturen er for mennesket.

I dette korte innslaget fra NRK Supernytt (lengde 2:43) får du en kort beskrivelse av hvorfor natur er så viktig.

Reklame

Du har kanskje sett at mange reklamer inneholder naturbilder. Da brukes naturen for å gi deg positive følelser. De som vil selge produkter, bruker altså noen ganger bilder av norsk natur i reklamen for produktene sine. I slike sakprosatekster vil du av og til møte språklige virkemidler som til vanlig brukes mest i skjønnlitteratur.

Naturen i skjønnlitteratur

Skjønnlitteratur er tekster som er funnet på. Det kan være dikt, fortellinger, romaner eller eventyr. Skjønnlitteratur er ikke fakta, men fantasi eller historier om mennesker og liv. Ganske ofte vil du se at skjønnlitteraturen på en eller annen måte beskriver forholdet mellom mennesket og naturen. Helt siden midten av 1800-tallet og fram til i dag har naturen vært et viktig motiv og et sentralt tema i norsk skjønnlitteratur, men på litt ulike måter.

Romantikken

På 1800-tallet, i en periode vi kaller nasjonalromantikken, var det viktig å vise fram det "typisk norske", med høye fjell og dype fjorder. Både kunstnere og forfattere overdrev litt og skildret naturen ekstra vakker. Formålet var å få folk i Norge til å bli stolte av landet sitt etter at de var blitt styrt av Danmark i over tre hundre år.

Industrialisering

På 1900-tallet ble Norge industrialisert. Det betyr at nye maskiner og teknologi gjorde at måten folk levde på, endret seg veldig. Folk flyttet fra landsbygdene og inn til byene for å jobbe. Det ble færre som jobbet direkte med naturen, som fiskere og bønder. Noen mente at det ikke var bra for mennesker å fjerne seg så mye fra naturen. Dette ble også forfatterne opptatt av, og de skrev om det.

En av de mest kjente norske romanene som viser samspillet mellom natur og menneske, er Markens grøde (1917) av Knut Hamsun. Romanen handler om Isak Sellanraa som jobber hardt for å kunne leve av naturen og bygge seg en gård. Han drar til et sted langt unna byen og andre mennesker. Slik starter romanen:

Den lange, lange sti over myrene og inn i skogene, hvem har trakket opp den? Mannen, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham.

(Hamsun, 1917, s. 5 )

I sitatet ser du hvordan forfatteren får fram at ingen har vært på stedet før Isak kom dit – det er ingen sti i landskapet. Et viktig tema i romanen er altså forholdet – og kampen – mellom Isak og naturen.

Nyere litteratur

Også i litt nyere litteratur har vi eksempler på at forfattere skriver om hvordan naturen er truet. I diktet "Landskap med gravemaskiner" skildrer Rolf Jacobsen hvordan gravemaskiner graver opp skog:

De spiser av skogene mine.
Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.
Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder
uten øyne og øynene i baken.

(Jacobsen, 1954, s. 11)

Miljø og naturvern

I dag ser vi at skjønnlitteraturen gjerne handler om hva som kan gå galt om vi mennesker fortsetter å forurense og påvirke klimaet.

Et eksempel på en slik fortelling er romanen Blå av Maja Lunde. Deler av handlingen foregår sør i Europa, der klimaendringene har ført til tørke og vannmangel. I dette avsnittet beskriver hun hvordan en brann ødelegger de siste trærne i en flyktningleir:

Trærne, de skyggefulle trærne som hadde holdt leiren kjølig, var en brannfelle. Greinene strakte seg mot brakkene. Fikk flammene tak, ville det ikke være noen vei tilbake. Da ville vi ikke ha noe annet valg enn å komme oss vekk. Rømme, slik vi hadde rømt fra Argelès.

(Lunde, 2017, s. 274)

Naturen som trussel

Naturen kan også spille en viktig rolle i handlingen i en tekst, som når helten i en film havner i en dramatisk naturkatastrofe. Det er laget norske spillefilmer med titler som Bølgen og Skjelvet, der menneskene havner i livsfare. Noen dør til og med, av kreftene i naturen.

Naturen som metafor

Naturen kan også brukes som et bilde – en metafor – på noe annet. For eksempel er det et vanlig bilde å sammenlikne livet til menneskene med de ulike årstidene. Våren er barndom og ungdom, og sommeren er det voksne livet. Høsten er når du er gammel, og vinteren er når du skal dø.

Disse linjene er hentet fra ei vuggevise:

Vinden rider høyt på sky,

over hav og land og by.

Stormen raser tung og hvit.

Sorg og død kom ikke hit!

Noen kommer, noen går.

Noen dør i livets vår.

Stjerner lyser hvite.

(Gundersen, 1949)

Natur, språk og identitet

Mange mennesker føler at et sted eller et landskap er en viktig del av identiteten deres. De kan ha sterke følelser eller minner knyttet til dette. Kanskje er det fine opplevelser sammen med mennesker de er glade i som gjør at de er spesielt knyttet til stedet.

I diktet av Risten Sokki beskriver forfatteren det sterke forholdet mellom natur og språk:

I Sápmi
lengst nord på jorda
fikk jeg tråkke egne stier
Suge i meg
naturens gaver
Nyte fargene
i koftepynten
Mate ørene
med mitt eget språk

(Sokki, 1996, s. 15)

Ord som beskriver natur

Noen ganger er det bare førstespråket som har de riktige ordene for å beskrive naturen på et bestemt sted. Det kan være vanskelig å finne gode ord som betyr det samme på andre språk. For eksempel finnes det mange ord som beskriver ulike typer snø i land der det snør mye.

På norsk finnes ord som sludd, slaps, fokk og skare, og vi har sammensatte ord som puddersnø og påskeføre som vi bruker for å fortelle hvordan det er å gå på ski på snøen. I land der det ikke snør, har de kanskje bare det ene ordet for snø. Da er det vanskelig å oversette hva som menes uten å bruke mange ord.