Lyrisk jeg i dikt

Før du leser

Disse fagbegrepene blir brukt og forklart i løpet av teksten:

lyrisk jeg

stemmen eller fortelleren i et dikt

lyrikk

dikt eller poesi. Det er en type tekst som ofte vekker følelser

symbol

noe som står for noe mer eller noe annet enn seg selv, som for eksempel at et hjerte symboliserer kjærlighet

funksjon

forteller noe om hvilken oppgave eller rolle noe har i teksten. Overskriften kan for eksempel ha som funksjon å vekke interesse eller si noe om hva en tekst handler om.

Hva er et lyrisk jeg?

Dikt blir også kalt lyrikk. Stemmen i diktet, altså den som forteller, kaller vi det lyriske jeget når stemmen er i jeg-form. Denne stemmen forteller ofte om følelser, tanker eller noe den har opplevd.

Hvorfor forfatteren bruker et lyrisk jeg

Leseren opplever diktet mer personlig når det er et lyrisk jeg i diktet. Det er altså et mye brukt virkemiddel for å vekke følelser hos den som leser diktet.

Er forfatteren alltid stemmen i diktet?

Det er lett å tro at forfatteren alltid skriver om seg selv når hen bruker et lyrisk jeg i diktet sitt, men slik er det ikke. Kanskje er motivet og temaet i diktet inspirert av noe forfatteren selv har opplevd, men det trenger ikke være slik.

Hvordan kan du analysere stemmen i diktet?

Det er viktig at du legger merke til stemmen i diktet du leser. Tenk over hvilken funksjon det lyriske jeget har. Får diktet et mer personlig preg? Vekker det følelser som for eksempel sorg, medfølelse, sinne eller glede?

Legg merke til det lyriske jeget i sitatet fra slutten av siste strofe i diktet "Moren min er en saks" av Gro Dahle.

Uansett hvor fort jeg

løper, er det ikke fort nok. Uansett hvor langt jeg

løper, kommer jeg alltid tilbake til kveldsmat.

(Dahle, 1996)

Her får diktet "Moren min er en saks" et mer personlig preg ved å bruke et lyrisk jeg. Vi som leser diktet, får sympati med at jeget har det vanskelig i relasjonen med moren. Stemmen i diktet kommer tydelig fram som en person som føler seg kontrollert av moren sin.

Andre stemmer i dikt

Det er ganske vanlig med et lyrisk jeg i dikt, men ikke alle har det. Noen dikt har for eksempel et "vi", et "de" eller et "du" som sin stemme.

Et eksempel fra Inger Hagerup

Diktet "Aust-Vågøy" er skrevet under andre verdenskrig. Les utdraget og tenk over: Hvem får leseren sympati med når forfatteren skriver "de" og "våre"?

De brente våre gårder

De drepte våre menn

La våre hjerter hamre

det om og om igjen.

(Hagerup, 1945)

Kan det lyriske jeget symbolisere noe eller noen?

MAUREN

Liten?
Jeg?
Langtifra.
Jeg er akkurat stor nok.

(Hagerup, 1971)

I utdraget fra diktet "Mauren" står spørsmålene "Liten? Jeg?". Svaret kommer i de to neste verselinjene: "Langtifra. Jeg er akkurat stor nok".

Noen ganger kan det lyriske jeget symbolisere noe menneskelig, selv om jeget er et dyr eller noe annet. Dette sitatet fra diktet "Mauren" kan få oss til å tenke at også vi som mennesker er gode nok som vi er.