Nye arter utvikles - Naturfag (SF) - NDLA

Hopp til innhold
Øvelse

Nye arter utvikles

Hvis en populasjon splittes og grupper blir isolert, slik at de ikke kan utveksle gener med andre artsfrender, kan de over lang tid utvikle og endre flere trekk. På denne måten kan nye arter oppstå. I denne oppgaven skal du lete etter likheter mellom pungdyr og morkakedyr. Begge er pattedyr.

En art

En art er den grunnleggende enheten i biologisk systematikk. Vi kan definere en art på flere måter, men to individer er av samme art hvis de kan få fertilt avkom (barn) sammen.

Begrenset genetisk variasjon

Hvis en blir fåtallig og er på grensen til utryddet, er det fare for at det genetiske mangfoldet blir redusert. Tilpasningsevnen og fleksibiliteten til arten blir da redusert, og faren for innavl øker. Det samme kan gjelde små og isolerte populasjoner som moskus og ulv i Norge.

Utvandrede individer/grupper med begrenset genetisk variasjon som blir isolert, kan også gi opphav til populasjoner med spesielle særtrekk og over tid gi opphav til nye arter, slik som pungdyreksemplene nedenfor.

Mennesket har forholdsvis liten variasjon i sammenlignet med alle menneskeapene. Dette er interessant i forskningsøyemed, men har ingen praktisk betydning for menneskene.

Pungdyr – historikk

Jordklode der kontinentene flytter på seg. Animasjon.
Kontinentaldrift fra superkontinentet Pangea til jordkloden slik vi kjenner den i dag. Bilde: Tbower / CC BY-SA 4.0

Pungdyr (Marsupialia) er en gruppe pattedyr som ikke har morkake. Ungene fødes på et tidlig stadium og utvikles videre i en pung hvor de suger seg fast til en patte. De skilte seg antakelig fra pattedyrene allerede for 180 millioner år siden. Det skjedde sannsynligvis i Asia, før de spredte seg til alle kontinenter som hang sammen i superkontinentet Pangea. Da kontinentene skilte lag, utviklet pungdyrene seg i ulike retninger, og nye arter oppstod. Nå finnes det pungdyr bare i Australia og i Amerika.

Nye pungdyrarter – en parallell utvikling

Et forgreinet stamtre som viser vandringer og slektskapsforhold mellom ulike pungdyr. Illustrasjon
Fylogenetisk stamtre som viser slektskapsforholdene mellom arter og grupper med pungdyr. Bilde: Nilsson, M. A, Churakov, G, Sommer, M., Tran, N. V., Zemann, A., Brosius, J. R., Schmitz, J. R. / CC BY-SA 4.0

Australia har vært isolert fra resten av verden i mer enn 70 millioner år. De første pungdyrene som kom til kontinentet, utviklet seg snart til å fylle alle tilgjengelige nisjer.

De har utviklet seg til ulike arter som maurslukere (Myrmecobius), ulver (tasmansk tiger), skogkatter (Dasyurus), flygende ekorn (Petaurus), murmeldyr (wombat), mus (Dasycercus) og muldvarp (Notoryctes).

Pungdyrartene i Australia har utviklet mange av de samme trekkene og egenskapene som pattedyrene (morkakedyrene) på andre kontinenter. De har møtt mange av de samme miljøforholdene som pattedyr ellers i verden og har fått utseende og levemåter som likner. Denne parallelle prosessen blir gjerne kalt konvergens.

Oppgave

Søk opp bilder av liknende arter av morkakedyr. Sammenlikn bildene av pungdyr nedenfor med liknende morkakedyr (pattedyr på andre kontinenter). Let etter likheter og ulikheter.

  • Velg et par arter og studer bygningstrekk som størrelse, øynenes plassering, pels, hale, ører og så videre.

  • Søk etter opplysninger om levesett, hva de spiser, habitat, om de lever i flokk, antall unger, yngelpleie og så videre.

  • Finner du forskjeller mellom pungdyr og morkakedyr som går igjen hos flere av artene du sammenlikner?

Kilder

Tunstad, E. (2009) Evolusjon: Fra slik en enkel opprinnelse forskning.no

Frafjord, K. (2019) Pungdyr Store norske leksikon

Relatert innhold

Skrevet av Kristin Bøhle og Hilde Ervik.
Sist faglig oppdatert 09.06.2020